Kommentarspor - Det var en gang i Midtøsten...

I 2004 hadde Dagbladet på søndager satt av plass til satiriske tegneserier og vitsetegninger under tittelen Stygt, og jeg ble spurt om å bidra. Tema kunne jeg velge fritt selv.

Jeg begynte da å tenke på angrepet på World Trade Center, fordi i 2004 var dette relativt nært i tid, og noe man helst ikke spøkte med. Ergo var det et godt emne for satire, tenkte jeg og satte igang med å idémyldre.

En tanke som dukket opp under idémyldringen var - hvis jeg byttet ut flyene med papirfly, hva ble da de to skyskraperne? Blikkbokser kanskje? Og blikkbokser blir jo ofte brukt som blink når man øvelsesskyter - iallfall på film. Da dukket grunnidéen opp, og jeg noterte den ned:

Jeg noterte også andre idéer, men likte denne best så den jobbet jeg videre med.

Ved nærmere ettertanke virket det litt rart at terrorister skulle stå og kaste papirfly på blikkbokser. Papirfly er jo ganske barnslig - hva om jeg tegnet terroristene som barn? Kanskje de kom på denne tanken når de var små? Kanskje det var Osama bin Laden selv som kom på dette?

Det å vise hvordan kjente personer ble som de er ved å gå tilbake til barndommen deres er et velkjent fortellergrep i satiriske tegneserier. Det finnes f.eks. utallige serier om den unge Hitler. Den unge bin Laden derimot var det ingen som hadde laget serier om ennå, ikke som jeg hadde sett iallfall.

Nå var idéen på plass, og jeg lagde dette kladdemanuset:

Her kunne siste rute (med litt justeringer) stått på egen hånd og blitt en vitsetegning. Men jeg valgte å la det bli en side ved å bygge opp til sluttpoenget med å la gutten vise i detalj hvordan man bretter et papirfly. På den måten blir sluttscenen desto mer overrumplende og effektiv også, tenkte jeg.

Nå gjensto bare å tegne serien. Jeg passet på å gjøre guttene ekstra søte og sjarmerende.

Som du ser endret jeg tittelen fra En fin dag i Midtøsten til Det var en gang i Midtøsten... som jeg synes passet bedre. Av plasshensyn la jeg tittelen inne i første rute.

Det viste seg at jeg hadde misforstått formatet serien skulle publiseres i - jeg trodde Stygt-konseptet skulle fylle en hel avisside. Derfor er originalen til denne siden enormt stor (jeg måtte brette og skanne den flere ganger i den lille A4-skanneren jeg hadde den gangen) for at den skulle se OK ut i A3. Men Dagbladet ville trykke serien (og vitseteningene) på plassen til to søndagsstriper, noe som til sammen blir cirka et A6-format. Heldigvis hadde jeg holdt detaljnivået lavt, så serien var fremdeles lesbar i det knøttlille formatet. Faktisk ble jeg overrasket over hvor mye man kan krympe en tegneserie på trykk. På nett og skjerm derimot er det begrenset hvor mye krymping de tåler før de blir uleselige.

En ting til: Etter at Dagbladet trykket denne, fikk jeg solgt den inn til Ernie-bladet. Siden var litt for kort til å passe inn i det smale formatet på bladet, men det kunne lett løses ved å legge en tittel øverst. I et anfall av latskap sendte jeg bare inn siden som den var og regnet med at de klarte å finne på en passende tittel. Det skulle jeg aldri ha gjort. Når jeg så bladet i butikken hadde de skrevet OSAMA med store bokstaver øverst på siden, noe man trygt kan si ødela overraskelsesmomentet i siste rute.

Jaja. Jeg håper jeg lærte noe av dette...

Manuskurs, del 4: Idémyldring.

Inspirasjon er noe som kommer og går, og idéer kan dukke opp på de underligste tidspunkter og steder. Men vi som jobber profesjonelt med tegneserier kan ikke sitte med hendene i fanget og vente på at inspirasjonen skal ramle ned i hodet på oss. Vi er nødt til å finne teknikker og metoder for å hjelpe den på vei. I dette kapittelet vil jeg presentere metoden jeg selv bruker for å finne på grunnidéer. 

Jeg liker å kalle den idémyldring, og prinsippene er de samme som for brainstorming. Men siden de fleste serieskapere jobber mest alene må vi brainstorme uten hjelp fra andre. Jeg har brukt metoden mest for å finne på gags til korte humorserier, men den fungerer for alle typer grunnidéer. Så hvis du finner fram to ark og skrivesaker nå kan du prøve metoden selv trinn for trinn. 

Det første du trenger er et tema å jobbe utfra, så nå kan du finne fram listen med temaer du noterte til første kapittel. Hvis du vil bruke et seriekonsept du allerede jobber med bør du velge ut ett tema, det viktigste, fra denne serien og la resten av konseptet ligge inntil videre. Temaet bør altså være enkelt, kanskje så enkelt som kun ett ord. Skriv temaet ditt som tittel på det ene arket. Nå er du klar for oppgaven: 

Trinn 1: Fokus på kvantitet.

Nå skal du jobbe med assosiasjoner utfra temaet ditt, det vil si ord og tanker du forbinder med ordet du har som tittel. (Hvis du f.eks. har Snømann som tittel, skriver du stikkord som snø, hatt, pipe, vinter og alt det som faller deg inn når du tenker på ordet snømann.) Skriv så mange ord du kan. 

Trinn 2: Ingen kritikk.

Når du har skrevet ned noen av de første assosiasjonene som falt deg inn, begynner du å tenke mer kreativt og ser for deg underlige bilder og situasjoner inspirert av tittelordet ditt. (Utfra Snømann går det f.eks. an å tenke seg snøballkrig, overlever sommeren, kanin opp av hatten, som en statue på torget, osv...) Det viktigste nå er å skrive ned alt som faller deg inn etterhvert som det dukker opp, og at du ikke lar være å skrive det fordi du synes det er teit. Du sitter jo helt alene og skriver, og ingen trenger å lese det du skriver. Våg å være teit - selvsensur er for pyser! 

Trinn 3: Uvanlige idéer er velkomne.

Det kan hende du kommer på idéer, bilder og situasjoner som ikke nødvendigvis har noe med temaet ditt å gjøre. Dem skal du selvsagt også notere, for nå skal du grave fram alle de underlige assosiasjonene du har liggende langt inni bakhodet. Hvis du klarer å overraske deg selv med hva som dukker opp er det bare bra. (På Snømann assosierer jeg f.eks. treg om morran, orkesterdirigent, nellikspiker, kannibaler og volvo... Spør meg ikke hvorfor jeg kom på dette - det bare dukket opp!) Du må altså notere ned alt det idiotiske du måtte finne på, selv om det kanskje ikke er direkte knyttet til tema. 

Trinn 4: Kombinering og forbedring av idéer. 

Nå som du sitter og noterer alle de underlige tankene og idéene i hodet ditt, dukker det kanskje opp noen idéer du synes er skikkelig gode. Hvis ikke kan du hjelpe dem på vei. Ta en kikk på stikkordene du har skrevet og prøv å kombinere to tanker eller idéer som ikke egentlig har noe med hverandre å gjøre. Så prøver du å se for deg situasjoner der disse elementene møtes. Hvis det ikke dukker opp noen gode bilder utfra akkurat denne kombinasjonen dropper du den og prøver igjen med to andre stikkord. Holder du på lenge nok på denne måten så dukker det etterhvert opp idéer som er så morsomme eller interessante at de kan jobbes videre med og bli til gode tegneserier. Disse grunnidéene noterer du på det andre arket du har liggende. Du kan selvsagt også notere grunnidéene i en notatblokk eller lignende, i stedet for et ark, sånn at du har alle idéene dine på en plass. 

Jobb intenst og konsentrert i en bestemt tidsperiode, f.eks. en time eller en halvtime - eller sett deg et mål om antall grunnidéer du skal ha notert, f.eks. ti stykker. Sørg for at du ikke blir forstyrret, og hygg deg gjerne med kaffe, sjokolade eller annet snacks mens du holder på. Trinn 4 er selvsagt den vanskeligste delen av denne metoden. Hvis du opplever at det stopper helt opp der, går du tilbake til et tidligere trinn og skriver mer. Stikkordene dine på trinn 1 er hjelpemidler for deg til å finne på flere stikkord på trinn 2 og 3, og alle stikkordene er hjelpemidler for trinn 4. Det viktigste er at du ikke stopper å skrive! 

Hver eneste gang jeg jobber på denne måten, kommer jeg til et punkt der jeg møter veggen: De gode idéene vil bare ikke komme! Da blir jeg gjerne fortvilet og tenker at jeg aldri kommer til å finne på noe morsomt igjen, at jeg har mistet evnen, at jeg aldri egentlig hadde den i utgangspunktet, osv... Nettopp da er det viktig å ikke gi seg, for hvis jeg kommer over den kneika så dukker det plutselig opp en idé allikevel, nesten på magisk vis. Man må som regel helt ned på bunnen for å finne de beste idéene. Så husk: Hvis du ikke synes denne oppgaven er ubehagelig har du antagelig ikke drevet deg selv hardt nok. 

Målet med idémyldring er kun å finne på grunnidéer, og så mange som mulig. Derfor er det viktig at du ikke tenker for lenge på hver enkelt idé, uansett hvor gode de er. Bare noter dem så du husker dem og fortsett med å finne på flere. 

Sett i gang og skriv! 

Når du har skrevet så lenge som du satte deg som mål eller har det antallet grunnidéer du var ute etter, legger du fra deg skrivesakene og tar deg en velfortjent pause. 

Tema neste gang: Sortering.