Viser de nyeste innleggene med etiketten kommentarspor. Vis eldre innlegg
Viser de nyeste innleggene med etiketten kommentarspor. Vis eldre innlegg

lørdag 15. august 2009

Kommentarspor - Frederik II

Under vignetten "Kommentarspor" legger jeg ut tegneserier jeg har jobbet med - og skriver litt om tankene jeg gjorde meg underveis.


Denne siden tegnet jeg mens jeg ennå bodde i Fredrikstad, i 1993 (tror jeg). Den stod på trykk i andre utgave av gratisavisa Dag & Natt i Fredrikstad:



Jeg ble spurt om å lage en illustrasjon til første nummer av denne gratisavisa, som var en kopi av den tilsvarende Natt & Dag som utgis i Oslo. Jeg fikk inntrykk av at de var åpne for det meste, så jeg overtalte dem til å trykke en tegneserie. Den eneste betingelsen de satte var at handlingen måtte ha noe med utelivet i Fredrikstad å gjøre. Jada, sa jeg, men det jeg egentlig hadde lyst til å gjøre var en serie der statuen av byens grunnlegger plutselig ble levende og begynte å bevege seg rundt. Var det mulig å kombinere dette med utelivet kanskje? For å få svar på det måtte jeg finne ut mer om gamle Frederik. Utover at han var dansk og konge visste jeg (som de fleste andre fra Fredrikstad) lite om fyren. Research måtte til.




Dette var i tiden før internett, så all research startet på biblioteket. Til min store overraskelse hadde de ingen bøker om ham på Fredrikstad Bibliotek. Faktisk måtte en av bibliotekarene inn på magasinet og grave fram en bok om danske konger. Og der fant jeg noe jeg tror kan være grunnen til at så få Fredrikstadfolk vet noe om Frederik: Mannen drakk seg ihjel. Det var faktisk så ille at presten ved begravelsen hans uttalte at "kongens død måtte tilskrives et alkoholforbruk uten måtehold". Nå falt plutselig alle biter på plass. Det at byens grunnlegger var en fyllik var nesten et lite scoop, og det å se ham sjangle fra utested til utested i møte med dagens fredrikstanere mente jeg måtte være midt i blinken for Dag & Natt i Fredrikstad.



Nå er det kanskje på tide jeg nevner "medforfatteren" av denne siden. Wivi og jeg hadde gått på tegnelinja sammen, og vi snakket ofte om å lage tegneserier sammen. Jeg husker vi hadde mye moro med å snakke om denne serien, og planen var at vi skulle samarbeide om manuset i episodene som kom. Denne første episoden skrev jeg alene, men krediterte Wivi for å være sikker på at hun ville bli med videre.


Det som kanskje fristet mest med å få en tegneserie inn i denne avisa var tanken på å se en av seriene mine trykket på en hel avisside. De første amerikanske avisseriene hadde ofte en hel side å boltre seg på, men i årenes løp har tegneseriene fått tildelt stadig mindre plass i avisene. I våre dager betyr avisserier en liten klynge stripeserier, hver på størrelse med tre frimerker. Med unntak av noen serier i en russeavis tror jeg dette er eneste gang jeg har sett en av seriene mine fylle en hel avisside. Veldig kult! Men her stopper den positive delen av historien.



Avisa hadde to redaktører, det var mye krangling og surr og rot i kulissene, og en dag jeg kom innom redaksjonslokalene for å høre hvorfor jeg ikke hadde fått betalt for jobben jeg gjorde, møtte jeg bare et tomt lokale. Jeg fikk altså aldri betalt, det kom ingen flere utgaver av avisa, og følgelig heller ingen flere episoder av Frederik II, men det verste av alt var at jeg heller ikke fikk tilbake originaltegningen min. Det gjorde meg naturlig nok fly forbanna. Så forbanna at jeg faktisk helt hadde glemt og fortrengt denne serien - til jeg så den igjen i sommer. Mor mi hadde klippet den ut og tatt vare på den. Så siden du ser her nå er skannet inn fra en gammel, gulnet og brettet avisside.


Det er veldig artig å se serien igjen etter alle disse årene. Tegningene er ikke så så verst, men jeg ville nok ha formulert tekst og replikker litt annerledes i dag. Og "sluttpoenget" i siste rute er vel i tynneste laget...



Etter denne episoden ble jeg ekstremt påpasselig med hvem jeg sendte originaltegingene mine til. Nå for tiden skanner jeg inn alt og sender det digitalt.


Wivi tok forresten senere etternavnet Eilertsen og er nå redaktør hos Schibsted Forlag. Vi har fremdeles ikke laget noen tegneserie sammen.


mandag 27. juli 2009

Kommentarspor - Det var en gang i Midtøsten...



I 2004 hadde Dagbladet på søndager satt av plass til satiriske tegneserier og vitsetegninger under tittelen Stygt, og jeg ble spurt om å bidra. Tema kunne jeg velge fritt selv.


Jeg begynte da å tenke på angrepet på World Trade Center, fordi i 2004 var dette relativt nært i tid, og noe man helst ikke spøkte med. Ergo var det et godt emne for satire, tenkte jeg og satte igang med å idémyldre.


En tanke som dukket opp under idémyldringen var - hvis jeg byttet ut flyene med papirfly, hva ble da de to skyskraperne? Blikkbokser kanskje? Og blikkbokser blir jo ofte brukt som blink når man øvelsesskyter - iallfall på film. Da dukket grunnidéen opp, og jeg noterte den ned:



Jeg noterte også andre idéer, men likte denne best så den jobbet jeg videre med.


Ved nærmere ettertanke virket det litt rart at terrorister skulle stå og kaste papirfly på blikkbokser. Papirfly er jo ganske barnslig - hva om jeg tegnet terroristene som barn? Kanskje de kom på denne tanken når de var små? Kanskje det var Osama bin Laden selv som kom på dette?


Det å vise hvordan kjente personer ble som de er ved å gå tilbake til barndommen deres er et velkjent fortellergrep i satiriske tegneserier. Det finnes f.eks. utallige serier om den unge Hitler. Den unge bin Laden derimot var det ingen som hadde laget serier om ennå, ikke som jeg hadde sett iallfall.


Nå var idéen på plass, og jeg lagde dette kladdemanuset:



Her kunne siste rute (med litt justeringer) stått på egen hånd og blitt en vitsetegning. Men jeg valgte å la det bli en side ved å bygge opp til sluttpoenget med å la gutten vise i detalj hvordan man bretter et papirfly. På den måten blir sluttscenen desto mer overrumplende og effektiv også, tenkte jeg.


Nå gjensto bare å tegne serien. Jeg passet på å gjøre guttene ekstra søte og sjarmerende.



Som du ser endret jeg tittelen fra En fin dag i Midtøsten til Det var en gang i Midtøsten... som jeg synes passet bedre. Av plasshensyn la jeg tittelen inne i første rute.


Det viste seg at jeg hadde misforstått formatet serien skulle publiseres i - jeg trodde Stygt-konseptet skulle fylle en hel avisside. Derfor er originalen til denne siden enormt stor (jeg måtte brette og skanne den flere ganger i den lille A4-skanneren jeg hadde den gangen) for at den skulle se OK ut i A3. Men Dagbladet ville trykke serien (og vitseteningene) på plassen til to søndagsstriper, noe som til sammen blir cirka et A6-format. Heldigvis hadde jeg holdt detaljnivået lavt, så serien var fremdeles lesbar i det knøttlille formatet. Faktisk ble jeg overrasket over hvor mye man kan krympe en tegneserie på trykk. På nett og skjerm derimot er det begrenset hvor mye krymping de tåler før de blir uleselige.


En ting til: Etter at Dagbladet trykket denne, fikk jeg solgt den inn til Ernie-bladet. Siden var litt for kort til å passe inn i det smale formatet på bladet, men det kunne lett løses ved å legge en tittel øverst. I et anfall av latskap sendte jeg bare inn siden som den var og regnet med at de klarte å finne på en passende tittel. Det skulle jeg aldri ha gjort. Når jeg så bladet i butikken hadde de skrevet OSAMA med store bokstaver øverst på siden, noe man trygt kan si ødela overraskelsesmomentet i siste rute.


Jaja. Jeg håper jeg lærte noe av dette...