Manuskurs, del 6: Tekstmanus

Det er mange måter å lage tegneseriemanus på, men vi kan dele dem inn i to hovedtyper: Tekstmanus og kladdemanus. 

De fleste som hører ordet tegneseriemanus, tenker automatisk på et tekstmanus. Det er den typen manus en tegneserieforfatter skriver hvis han eller hun ikke skal tegne serien selv. Akkurat som et filmmanus eller et teatermanus består et tekstmanus av replikker, altså det som blir sagt, og beskrivelser av det vi ser. Men det er noen viktige forskjeller. 

I et filmmanus er det vanlig å kun ha enkle beskrivelser av hva vi ser. Det er veldig uvanlig at manusforfatteren går veldig i detalj og beskriver hvert eneste bildeutsnitt og kameraplassering, siden dette er jobben til regissøren, fotografen og alle de andre bidragsyterne. Et teatermanus er også vanligvis sparsommelige med opplysninger utover selve replikkene. Et tegneseriemanus derimot har gjerne beskrivelser av alt vi ser (og tegneren skal tegne) i hver eneste rute. 

Film- og teatermanus har strenge formelle regler for hvordan de skal se ut både når det gjelder fonter, linjeavstand og plassering av tekst. Det er både fordi det skal se pent og proft ut, men også fordi det å lage en film eller et teaterstykke er et samarbeid mellom mange mennesker. Særlig gjelder dette film, og det er viktig at regissør, produsent, skuespillere, kamerafolk, sminkører, lyssettere, klippere og alle de andre har et tydelig manus å jobbe utfra. 

Et tegneseriemanus derimot skal ikke leses av så mange. Som regel bare forfatteren sjøl og tegneren, og kanskje en redaktør. Derfor er det vanligvis ikke så strenge formelle krav til et tegneseriemanus. Det viktigste er at forfatteren klarer å formidle til tegneren hvordan tegneserien bør se ut. 

Her er et par eksempler på tekstmanus som jeg har mottatt. Først et manus til en serieparodi som Tom Ostad skrev til Pondus Julehefte 2008: 

Fiinbeck og Fia:

Rute 1: Fiinbeck blir utsatt for sedvanlig Fia-vold. Han ligger vannrett i lufta, mens knuselige gjenstander hagler rundt ham.

Fia: Du er en udugelig døgenikt, og det vil du alltid være. Hva har du tenkt å gjøre med det?

2:

Fiinbeck sitter utslått på gulvet, mens Fia står sint og ser på ham.

Fiinbeck: Noe jeg skulle gjort for lengst!

3: Fiinbeck gir Fia en solid lusing, så hun går rett i dørken.

4:

Fengselscelle. Fiinbeck ligger på brisken og har det storveis.

Fiinbeck: Stille og rolig. Tre måltider om dagen. Dette er himmelen!

----

Og her er serien ferdig tegnet: 

Og så et manus som Tormod Løkling har skrevet til serien Bakleksa, som Tormod og jeg lager til Fagbladet: 

1) Mona står sylta forkjølet, sammensunken, med øynene på halv stang og rød nese foran sjefens skrivebord.

Mona: =Snufs= Jeg er forkjøded og må gå hjeb.

Sjefen: Hm ... Du vet det er sterkt fokus på å få ned sjukefraværet, Mona?

2) Mona lener seg over skrivebordet og skriker inn i trynet på ham så han blir overdusjet av spytt.

Mona: Jeg er forkjøded, hører du? Forkjøded!

3) Mona marsjerer ut av døra med sky over hodet mens sjefen sitter igjen og tørker seg i ansiktet med et lommetørkle.

4) Mona kommer inn og tar av seg jakka, fremdeles med rød nese. En kollega svarer henne. Kanskje Mona ser inn på det tomme kontoret der hun var i resten av serien.

Tekst: Dagen etter ...

Mona: Hvor er Larsen?

Kollega: Han er visst sengeliggende med forkjølelse.

xxx

Og den ferdige serien: 

Som dere ser er det vanlig å først beskrive det vi ser i ruta, og så kommer teksten, i form av replikker, fortellertekst, lydord osv. 

I disse eksemplene var bildebeskrivelsene ganske korte, og grunnen til det er at begge seriene foregår i kjente omgivelser med figurer som er kjente fra før. Tom tok det for gitt at jeg visste hvordan Fiinbeck og Fia og stua deres så ut, og Tormod og jeg har laget serier med Mona og kollegene hennes før. Men hvis du skal skrive en serie som foregår i et ukjent eller eksotisk miljø og/eller har nye og spesielle figurer bør disse beskrives litt mer utførlig. Uansett, det viktiste du må tenke på når du skriver et tekstmanus er at bildebeskrivelsene kun er kommunikasjon mellom deg selv og tegneren. I motsetning til replikkene og fortelleteksten, der du henvender deg direkte til leserne. 

Tema neste gang: Kladdemanus.

Manuskurs, del 2: Dine favoritter

Du har sikkert en eller flere tegneserier som du ofte leser. Kanskje har du lest flere av albumene eller bøkene, kjøper jevnlig bladene eller følger disse seriene fast i aviser eller på nett. I dette kapittelet vil jeg få deg til å se nærmere på disse seriene, og hvorfor du du stadig vender tilbake til dem. Og jeg vil helst du gjør det ved å følge denne oppgaven trinn for trinn: 

Trinn 1: 

Skriv en liste over favorittseriene dine. Du trenger ikke rangere dem, bare skriv ned seriene du liker å lese etterhvert som du kommer på dem. Prøv å få med så mange som mulig, minst fem. 

Så velger du en av seriene, den du har mest lyst til å kikke nærmere på. Da er det viktig å velge en serie som du setter pris på først og fremst fordi du synes den er smart skrevet og funnet på, og ikke bare fordi du liker tegningene. (Ikke noe galt i å like en serie på grunn av tegningene selvsagt, men det blir litt feil for nettopp denne oppgaven.) 

Trinn 2: 

Skriv ned noen av grunnene til at du liker denne serien. Hva er det som gjør at du kommer tilbake til denne serien igjen og igjen. Du trenger ikke skrive langt og utførlig, korte setninger og stikkord holder lenge. Prøv å skrive minst fem grunner. 

Så velger du en av dissse grunnene, hovedgrunnen til at du fortsatt leser denne serien. Denne grunnen, eller idéen, ser sikkert enkel og banal ut når du skriver den ned på denne måten, men den fungerer, og det er det viktigste. Når du tenker på denne idéen ser du for deg alle episodene du har lest der serieskaperen har tatt denne idéen i bruk, og det ga deg en god leseopplevelse. Når jeg ser idéer av den typen tenker jeg alltid: Hvorfor kom ikke jeg på det der? 

Trinn 3: 

Nå får du en skikkelig utfordring: Forestill deg hvordan serieskaperen kom på denne idéen og skriv ned hvordan du tror det skjedde. 

Det er viktig at du ikke nå søker rundt på nettet eller i bøker etter hvordan det egentlig skjedde, men at du bruker fantasien og setter deg inn i hodet på denne serieskaperen og finner en troverdig forklaring på hvordan han/hun la ulike elementer og tanker sammen for å komme fram til akkurat denne idéen. Hvis du allerede vet hva som skjedde, så skriv det ned likevel. Hvis du ikke vet hvem som har laget serien finner du bare på et navn. Ikke vær redd for å skrive noe dumt, ingen trenger å lese det du skriver. Det viktigste her er at du morer deg med å sette deg inn i tankegangen til noen du ikke kjenner. Sett i gang og skriv! 

Trinn 4: 

Nå skal du fabulere enda litt videre. Men først vil jeg komme med en definisjon på en god tegneserieidé: En heldig kombinasjon av tanker eller elementer som har et stort potensiale. Det stemmer sikkert godt overens med hva du klekket ut på forrige trinn.  Men hva skjer hvis du bytter ut et av disse elementene eller tankene? Har idéen da det samme potensialet? Sannsynligvis har den ikke det. 

Oppgaven din blir nå å ødelegge den gode idéen. Bytt ut et av elementene eller tankene i idéen og se for deg hvordan hele konstruksjonen rakner. Det kunne fremdeles blitt en tegneserie, bare ikke like god. Skriv noen ord om hva slags tegneserie dette kunne blitt. Skriv også noen episoder av denne nye serien. 

Trinn 5: 

I løpet av den kreative prosessen har serieskaperen antagelig forestilt seg mange ulike kombinasjoner av tanker og elementer, og så valgt den beste kombinasjonen. Men er nå det så sikkert? Andre alternativer kunne sikkert fungert like godt, om ikke bedre. Tommy kunne f.eks. hatt en tøyløve eller en tøypanter eller mange andre slags lekedyr. Viggo kunne jobbet på et patentkontor, et rørleggerfirma, eller... ja, du skjønner. 

Oppgaven din blir nå altså å prøve å få til en god serie ved å bytte ut et av elementene i idéen. Beskriv denne serien og finn på noen episoder. 

Når du har gjort denne oppgaven utfra en av seriene, er det selvsagt mulig å gjøre det samme med en av de andre seriene. Du kan selvsagt også bytte ut favorittseriene med filmer, bøker, TV-serier eller andre typer fortellinger, prinsippet er det samme. 

Tema neste gang: Grunnidéer.