Hva er cartoon? Del 9: Humorstrek

Famous Funnies (1934) var en samling av humoristiske avisserier og regnes som det første tegneseriebladet. 

Innledning: Hva er cartoon?

Alle de tidlige avistegneseriene var humorserier, men utover 1930-årene kom stadig flere spenningsserier. De var inspirert av historiene og heltene i pulp-magasinene, med sjangre som science fiction, fantasy, krim og western. Serier som Tarzan (1929), Lyn Gordon (1934), Terry og Piratene (1934) og Prins Valiant (1937) hadde en langt mer realistisk tegnestil enn humorseriene. Til nå hadde tegneserier blitt kalt cartoon strips, comics og funnies. Men hva skulle man kalle spenningsseriene? 

Flash Gordon (Lyn Gordon) av Alex Raymond

Over tid ble funnies mindre brukt, mens comics og comic strips festet seg som fellesbetegnelsen for tegneserier. Spenningsseriene ble ofte kalt action strips eller action comics. Tegnestilen i humorseriene ble ofte kalt cartoony. 

I avisene ble både satiretegnerne og vitsetegnerne kalt cartoonists, og man fortsatte å bruke dette om tegneserieskaperne. Men det ble stadig mer vanlig å kalle dem comic strip artists eller comic artists, først og fremst de som lagde spenningsserier. 

Prins Valiant av Hal Foster

De fleste amerikanere assosierte cartoon og cartoony med tegnefilm, som forlengst hadde passert tegneseriene i popularitet. Kjente tegnefilmfigurer fikk ofte sin egen tegneserie, mens det omvendte var mer uvanlig. 

Popeye (Skippern) (1929) av E. C. Segar er en av de få tegneseriefigurene som senere ble tegnefilmfigur. 

Da tegneseriebladene kom ble de kalt comic books. På samme måte som i avisseriene ble de delt i to kategorier: De som var tegnet i en cartoony stil og de som var tegnet realistisk. De cartoony bladene rettet seg ofte mot yngre lesere, mens de realistiske bladene etter hvert fikk både romantikk, krim og skrekk. Og selvsagt superhelter. 

Superman (1938) av Jerry Siegel og Joe Shuster - en "realistisk" helt. 

Tegnerne i tegneseriebladene ble vanligvis ikke kalt cartoonists, men comic book artists eller comic artists. Tegningene deres ble omtalt som artwork eller comic art, ikke cartoons. 

Del 10: Disneystil

Oslo Comics Expo 2023

 

Denne uka er det Oslo Comics Expo på Serieteket. Fredag og lørdag sitter jeg ved et bord i markedsteltet og selger tegneserier og prater tull. 

På lørdag kl 13.00 - 15.00 har Inga Sætre og jeg tegneseriekurset Barnestreker. Kurset er gratis og åpent for alle, men barn under 6 år bør ha følge av en voksen. 

Håper vi ses!

Tegneserieutstilling på Nasjonalgalleriet

 

I juni arrangerer Norli bokhandel en tegneserieutstilling på Nasjonalgalleriet -  i samarbeid med forlagene Egmont, Strand, Aschehoug, Fontini, Cappelen Damm, Gyldendal, Bonnier med flere. Utstillingen viser bredden av det som utgis av nye norske tegneserier for unge lesere. Boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg, fungerer som en ramme for utstillingen. 

Skoleklasser kan bestille omvisning. De kan også bestille foredrag, kurs eller workshop med Victor Nordahl, Josef Yohannes, Helen Kaldheim,  Marius Henriksen, Sara Hjardar, Noor M. Eckhoff,  John Jamtli,  H.L Phoenix (Helge Lee), Cha Sandmæl eller meg. 

For mer informasjon: 

Norli bokhandels nettside

Bestilling av omvisning, foredrag, kurs eller workshop

Facebook-arrangement

Hva er cartoon? Del 8: Tegnefilmfigur

 

Steamboat Willie (1928)

Innledning: Hva er cartoon?

The Golden Age of Cartoon Animation, de korte tegnefilmenes gullalder, varte fra 1928 til ca 1970. Kortfilmene ble vist på kino som forfilmer før feature films (helaftens spillefilmer). Gullalderen startet med filmen Steamboat Willie - den første tegnefilmen med synkronisert lyd, musikk og stemmeskuespillere. Dessuten introduserte filmen Mikke Mus. 

Dette var også Hollywoods gullalder, med The Studio System. De store filmstudioene trente og utviklet filmstjerner som de ansatte under kontrakt. På tilsvarende måte utviklet tegnefilmstudioene sine egne stjerner: Tegnefilmfigurene. Fleischer Studios hadde Betty Boop (1930). Disney hadde Mikke Mus (1928), Langbein (1932) og Donald Duck (1934). Warner Bros hadde Daffy Duck (1937),  Elmer Midd (1937), Snurre Sprett (1940), Per Ulv og Bippe Stankelbein (begge 1949). Universal hadde Hakke Hakkespett (1940). Metro Goldwyn-Mayer (MGM) hadde Tom & Jerry (1940). 

De mest kjente figurene fra Warner Bros.

Tidligere ble tegnefilmfigurer kalt cartoons. Etter hvert som personlighetene deres ble mer gjennomarbeidet ble det vanlig å kalle dem cartoon characters. Mange animatører jobbet med de samme figurene, og det ble nødvendig med model sheets som viste figurenes grunnleggende design. 

Model sheet av Bugs Bunny (Snurre Sprett). 

Stemmen ble en viktig del av figurenes personlighet. Voice actors brukte ofte tilgjorte og komiske stemmer, kalt cartoon voices. Stemmen ble innspilt først, så tegnet animatørene basert på stemmen. Donald Duck ble skapt basert på andestemmen til Clarence Nash, og Walt Disney hadde selv stemmen til Mikke Mus. Den mest produktive stemmeskuespilleren var Mel Blanc, som ga personlighet til nesten samtlige figurer hos Warner Bros. 

Mel Blanc ble kalt mannen med tusen stemmer. 

Musikk ble en sentral del av kortfilmene. Fleischer Studios brukte jazzmusikere som Louis Armstrong og Cab Calloway. Disney hadde små musikaler i filmserien Silly Symphonies. Warner Bros fulgte opp med filmseriene Merrie Melodies og Looney Tunes, der de bl.a. parodierte klassiske musikkstykker. 

What's Opera Doc? (1957)

Gullalderen var over rundt 1970. Da hadde studioene lagt ned produksjonen av kortfilmer for kinovisning, og konsentrerte seg om TV-animasjon. 

Del 9: Humorstrek

Hva er cartoon? Del 7: Tegnefilm

 

Humorous Phases of Funny Faces (1906) av James Stuart Blackton blir ofte kalt verdens første tegnefilm. 

Innledning: Hva er cartoon?

Filmmediet kom i 1895, moderne tegneserier kom året etter. De to visuelle mediene hadde mye felles og utviklet seg parallelt. Da filmskapere eksperimenterte med animasjon og tegnefilm fant de ut at 20 (senere 24) tegninger per sekund krevde en enkel tegnestil. Tegneseriefigurene var som skapt for denne nye uttrykksformen. 

Tegneserieskaperen Winsor McCay var en pioner på området og tegnet flere filmer med sine egne figurer. I Gertie the Dinosaur, hans mest kjente film, tegnet han bakgrunnen på nytt tusenvis av ganger. Senere kom teknikken med å rentegne figurene på animation cels (gjennomsiktig plastfolie), så de kunne byttes ut og filmes enkeltvis mot den samme bakgrunnstegningen. 

Gertie the Dinosaur (1914)  Tegnefilmen starter etter ca. 7 minutter.

Nyetablerte filmstudioer produserte korte tegnefilmer basert på populære tegneseriefigurer. Ettersom både tegneseriene og tegneseriefigurene var kjent som cartoons ble tegnefilmene deres også kalt cartoons - som en del av markedsføringen. 

Krazy Kat and Ignatz Mouse at the Circus (1916) 

Før lydfilmen kom var det vanlig med snakkebobler i cartoons. 

Tegnefilm var en umiddelbar suksess, og det tok ikke lang tid før de passerte tegneseriene i popularitet. Filmstudioene utviklet egne figurer, som senere ble brukt i tegneserier. Tegnefilmfigurer ble selvsagt også kalt cartoons. Felix the Cat var den første. 

Felix the Cat - Feline Follies (1919) 

Tegnefilm var arbeidskrevende, og mange tegnere var involvert. Først ble de kalt cartoonists, men med tiden fikk de spesialiserte yrkestitler som gag men, animators, in-betweeners, cleanup-artists og background artists - for å nevne noen. Rubber hose animation gjorde tegnejobben mer effetiv: Figurene ble tegnet med runde hoder og kropper, med gummislange-armer uten knær og albuer. Dyrefigurer var mer vanlig enn menneskefigurer. 

Oswald The Lucky Rabbit - Trolley Troubles (1927) Eksempel på rubber hose animation.

I 1919 tok Max Fleischer patent på rotoscoping - en teknikk der man avtegnet personer fra innspilt film. Dette ga tegnefilmen et mer realistisk preg enn når man animerte cartoon-figurer. 

Del 8: Tegnefilmfigur

Hva er cartoon? Del 6: Tegneseriefigur

 

Ach, Those Katzenjammer Kids! (1897) av Rudolph Dirks.

Den aller første tegneserien med Knoll og Tott. 

Innledning: Hva er cartoon?

De tidlige tegneseriefigurene ble kalt cartoons - det samme som mediet de var en del av. Figurene ble først tegnet relativt realistisk, men fordi de skulle tegnes om og om igjen i små ruter ble streken stadig enklere, og detaljene færre. De mest ekspressive kroppsdelene ble tegnet større enn vanlig: Hodet, øynene, munnen, hendene og føttene. Cartoons var figurer som skulle leses. 

Over tid utviklet tegneseriefigurene seg fra typetegninger til et mylder av unike personligheter. De fikk forskjellige størrelser og kroppsformer.  Dyrefigurer var like vanlig som menneskefigurer. Tegneserieskaperne lekte seg med språk og dialekter. 

Slik så Knoll og Tott ut i 1904. 

I originalversjonen snakker figurene med gebrokken tysk aksent. 

And Her Name Was Maud (1904) av Frederick Burr Opper var en actionfylt slapstick-serie med et hevngjerrig esel i hovedrollen. 

I Krazy Kat av George Herriman har figurene en underlig, poetisk dialekt. 

Aviser var det første massemediet, og cartoons var en svært populær del av avisene. Tegnerne kunne tjene seg rike, men det var ofte rettighetstvister om hvem som eide figurene. 

Cartoons ble også brukt i teaterstykker. 

Del 7: Tegnefilm

Hva er cartoon? Del 5: Avistegneserier

Søndagsbilag fra 1896

Innledning: Hva er cartoon?

I 1890-årene tok avisene New York World og New York Journal opp konkurransen med de populære vittighetsbladene. Hver søndag trykket de et ekstra fargebilag med humoristiske tegninger og tekster - og etter hvert også tegneserier. 

Tegneserier hadde eksistert lenge, i ulike former, men i de populære søndagsbilagene nådde de videre ut enn noen gang tidligere. Dette var begynnelsen for tegneserier som massemedium. 

The Yellow Kid And His Phonograph (1896) av Richard F. Outcault. 

Dette blir ofte kalt verdens første tegneserie. Det stemmer ikke, men på mange måter markerer den begynnelsen for moderne amerikanske tegneserier. 

De første tegneseriene ble ikke ansett som et eget medium, men en form for vitsetegninger. De ble kalt bl.a. strip cartoons, cartoon strips, comic strips, comics og funnies. Søndagsbilagene het egentlig The Sunday Supplement og The Comic Supplement, men ble ofte kalt funny papers eller funny pages. Tegneserieskaperne var cartoonists og serietegning var cartooning. 

Tegnerne kopierte hverandres ideer, figurer og teknikker, og sammen utviklet de et unikt visuelt språk som blandet skrift og tegninger på stadig nye og kreative måter. Dette gikk rett hjem hos leserne i New York, der mange var immigranter med dårlige engelskkunnskaper. 

Tegneserienes virkemidler tegnet av Frank King

Aviser ble trykket i et mye større format enn våre dagers tabloidaviser, og søndagsbilaget hadde ofte flere tegneserier på samme side. Men det var også vanlig at en tegneserie fylte hele avissiden. 

Little Nemo in Slumberland (1905) av Winsor McCay

Den første daglige stripeserien kom i 1907. Noen år etter hadde de fleste amerikanske aviser tegneserier hver dag. 

Mutt & Jeff (1907) av Bud Fisher

Del 6: Tegneseriefigur