Fiskum bibliotek

 I dag har jeg hatt kurs på Fiskum bibliotek med denne flotte gjengen. De lagde striper og minicomics. Jeg serverte saft og dårlige ordspill. Stø kurs!

Hva er cartoon? Del 8: Gummislangeanimasjon

Felix the Cat - Feline Follies (1919) av Pat Sullivan og Otto Messmer.

Innledning: Hva er cartoon?

De første tegnefilmstudioene holdt til i New York, og mange var eid av avishusene. De produserte kortfilmer basert på populære figurer fra avisstripene. Tegneserieskaperne var travelt opptatt med å produsere daglige striper, så studioene hyret inn nye tegnere med erfaring fra avistegning til å animere filmene. Med tiden endret de yrkestittel fra cartoonist til animator. 

I årene etter første verdenskrig økte tegnefilm i popularitet, og produksjonstempoet steg tilsvarende. Tegnerne var stadig på utkikk etter effektive teknikker og figurdesigns. Former og figurer som var enkle å bruke i enkelttegninger kunne bli kompliserte når figurene skulle bevege seg og ses fra ulike vinkler. Det viste seg at runde former var enklest å jobbe med, for en kule har samme form uansett hvilken vei man vrir den. Det var også enklere å tegne figurene uten albuer og knær. De fikk heller myke armer og bein - som så ut som gummislanger. Denne tegnestilen ble derfor kalt rubber hose animation. 

Skisser av Bill Nolan (1924).

Figuren Felix the Cat ble først lansert i 1919. I 1924 ga animatøren Bill Nolan figuren et nytt design, basert på den nye animasjonsteknikken. Felix ble enormt populær, og snart lagde alle studioene sine egne versjoner av Felix og brukte gummislangeanimasjon. 

Oswald The Lucky Rabbit - Trolley Troubles (1927) 

Det var uvanlig å skrive manus til disse tegnefilmene. Først fant animatøren eller produsenten på et utgangspunkt for handlingen, så skisset animatøren en rekke morsomme situasjoner, eller gags, som kunne holde på publikums interesse helt til slutten. 

Av og til ble scener skisset omtrent som en tegneserie før de ble animert. Snakkebobler, fartsstreker og andre virkemidler fra tegneserier var vanlig i de tidlige tegnefilmene. Animatørene var også inspirert av vaudeville-forestillinger og stumfilmkomikere som Charlie Chaplin og Buster Keaton. 

Manus-skisse. 

Animatørene prioriterte situasjoner og positurer som var lett å "lese" og som gikk fort å tegne. Realismen var det ikke så nøye med - kreative påfunn var viktigere. For publikum virket det som figurene levde i en parallell virkelighet, med egne regler og logikk, eller ofte mangel på logikk. 

Mikke Mus er den mest kjente figuren fra denne perioden, og rubber hose animation kalles ofte Mickey Mouse style. Stilen dominerte fram til ca midt på 1930-tallet. Da hadde tegnefilmene fått både lyd og farger, og de fleste tegnefilmstudioene hadde flyttet til California. 

Del 9: Tegnefilmfigur

Ungdommens Kulturleir 2023

 

Ungdommens Kulturleir arrangeres i Vestby hvert år, første uka i august. I år hadde jeg tegneseriekurs der for femte år på rad. Foruten tegneserier hadde leiren kurs i teater, musikal, låtskriving, film, podcast og søm og redesign. UKL er et flott tilbud til tenåringer i Viken, og det er alltid hyggelig å komme tilbake. Mange kursdeltagere kommer også tilbake år etter år. 

Spesielt gledelig er det at tegneseriekurset er gruppa med flest påmeldte hvert eneste år. Mange bibliotek har problemer med å få nok påmeldte når de arrangerer kurs for tenåringer, men UKL har tydeligvis knekket "koden". Flott å se at interessen for å skrive og tegne egne historier fortsatt står sterkt! 

Hva er cartoon? Del 10: Humorstrek

Famous Funnies (1934) var en samling av humoristiske avisserier og regnes som det første tegneseriebladet. 

Innledning: Hva er cartoon?

Alle de tidlige avistegneseriene var humorserier, men utover 1930-årene kom stadig flere spenningsserier. De var inspirert av historiene og heltene i pulp-magasinene, med sjangre som science fiction, fantasy, krim og western. Serier som Tarzan (1929), Lyn Gordon (1934), Terry og Piratene (1934) og Prins Valiant (1937) hadde en langt mer realistisk tegnestil enn humorseriene. Til nå hadde tegneserier blitt kalt cartoon strips, comics og funnies. Men hva skulle man kalle spenningsseriene? 

Flash Gordon (Lyn Gordon) av Alex Raymond

Over tid ble funnies mindre brukt, mens comics og comic strips festet seg som fellesbetegnelsen for tegneserier. Spenningsseriene ble ofte kalt action strips eller action comics. Tegnestilen i humorseriene ble ofte kalt cartoony. 

I avisene ble både satiretegnerne og vitsetegnerne kalt cartoonists, og man fortsatte å bruke dette om tegneserieskaperne. Men det ble stadig mer vanlig å kalle dem comic strip artists eller comic artists, først og fremst de som lagde spenningsserier. 

Prins Valiant av Hal Foster

De fleste amerikanere assosierte cartoon og cartoony med tegnefilm, som forlengst hadde passert tegneseriene i popularitet. Kjente tegnefilmfigurer fikk ofte sin egen tegneserie, mens det omvendte var mer uvanlig. 

Popeye (Skippern) (1929) av E. C. Segar er en av de få tegneseriefigurene som senere ble tegnefilmfigur. 

Da tegneseriebladene kom ble de kalt comic books. På samme måte som i avisseriene ble de delt i to kategorier: De som var tegnet i en cartoony stil og de som var tegnet realistisk. De cartoony bladene rettet seg ofte mot yngre lesere, mens de realistiske bladene etter hvert fikk både romantikk, krim og skrekk. Og selvsagt superhelter. 

Superman (1938) av Jerry Siegel og Joe Shuster - en "realistisk" helt. 

Tegnerne i tegneseriebladene ble vanligvis ikke kalt cartoonists, men comic book artists eller comic artists. Tegningene deres ble omtalt som artwork eller comic art, ikke cartoons. 

Del 10: Animasjonsteknikk

Oslo Comics Expo 2023

 

Denne uka er det Oslo Comics Expo på Serieteket. Fredag og lørdag sitter jeg ved et bord i markedsteltet og selger tegneserier og prater tull. 

På lørdag kl 13.00 - 15.00 har Inga Sætre og jeg tegneseriekurset Barnestreker. Kurset er gratis og åpent for alle, men barn under 6 år bør ha følge av en voksen. 

Håper vi ses!

Tegneserieutstilling på Nasjonalgalleriet

 

I juni arrangerer Norli bokhandel en tegneserieutstilling på Nasjonalgalleriet -  i samarbeid med forlagene Egmont, Strand, Aschehoug, Fontini, Cappelen Damm, Gyldendal, Bonnier med flere. Utstillingen viser bredden av det som utgis av nye norske tegneserier for unge lesere. Boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg, fungerer som en ramme for utstillingen. 

Skoleklasser kan bestille omvisning. De kan også bestille foredrag, kurs eller workshop med Victor Nordahl, Josef Yohannes, Helen Kaldheim,  Marius Henriksen, Sara Hjardar, Noor M. Eckhoff,  John Jamtli,  H.L Phoenix (Helge Lee), Cha Sandmæl eller meg. 

For mer informasjon: 

Norli bokhandels nettside

Bestilling av omvisning, foredrag, kurs eller workshop

Facebook-arrangement

Hva er cartoon? Del 9: Tegnefilmfigur

 

Steamboat Willie (1928)

Innledning: Hva er cartoon?

The Golden Age of Cartoon Animation, de korte tegnefilmenes gullalder, varte fra 1928 til ca 1970. Kortfilmene ble vist på kino som forfilmer før feature films (helaftens spillefilmer). Gullalderen startet med filmen Steamboat Willie - den første tegnefilmen med synkronisert lyd, musikk og stemmeskuespillere. Dessuten introduserte filmen Mikke Mus. 

Dette var også Hollywoods gullalder, med The Studio System. De store filmstudioene trente og utviklet filmstjerner som de ansatte under kontrakt. På tilsvarende måte utviklet tegnefilmstudioene sine egne stjerner: Tegnefilmfigurene. Fleischer Studios hadde Betty Boop (1930). Disney hadde Mikke Mus (1928), Langbein (1932) og Donald Duck (1934). Warner Bros hadde Daffy Duck (1937),  Elmer Midd (1937), Snurre Sprett (1940), Per Ulv og Bippe Stankelbein (begge 1949). Universal hadde Hakke Hakkespett (1940). Metro Goldwyn-Mayer (MGM) hadde Tom & Jerry (1940). 

De mest kjente figurene fra Warner Bros.

Tidligere ble tegnefilmfigurer kalt cartoons. Etter hvert som personlighetene deres ble mer gjennomarbeidet ble det vanlig å kalle dem cartoon characters. Mange animatører jobbet med de samme figurene, og det ble nødvendig med model sheets som viste figurenes grunnleggende design. 

Model sheet av Bugs Bunny (Snurre Sprett). 

Stemmen ble en viktig del av figurenes personlighet. Voice actors brukte ofte tilgjorte og komiske stemmer, kalt cartoon voices. Stemmen ble innspilt først, så tegnet animatørene basert på stemmen. Donald Duck ble skapt basert på andestemmen til Clarence Nash, og Walt Disney hadde selv stemmen til Mikke Mus. Den mest produktive stemmeskuespilleren var Mel Blanc, som ga personlighet til nesten samtlige figurer hos Warner Bros. 

Mel Blanc ble kalt mannen med tusen stemmer. 

Musikk ble en sentral del av kortfilmene. Fleischer Studios brukte jazzmusikere som Louis Armstrong og Cab Calloway. Disney hadde små musikaler i filmserien Silly Symphonies. Warner Bros fulgte opp med filmseriene Merrie Melodies og Looney Tunes, der de bl.a. parodierte klassiske musikkstykker. 

What's Opera Doc? (1957)

Gullalderen var over rundt 1970. Da hadde studioene lagt ned produksjonen av kortfilmer for kinovisning, og konsentrerte seg om TV-animasjon. 

Del 10: Humorstrek