tirsdag 25. august 2009

Manuskurs, del 10: Lydskrift


Tekst som er skrevet inn i snakkebobler er ikke egentlig tekst - det er stilisert lyd, eller lydskrift, som jeg liker å kalle det. Det er derfor de kalles snakkebobler og ikke tekstbobler. Hensikten er at leseren skal "høre" lyden av figurenes stemmer inne i sitt eget hode.



Hvis du gjør et opptak av en helt vanlig samtale og så skriver alt som ble sagt helt ordrett, vil du antagelig oppdage hvor ujevnt folk snakker. Det er flust med gjentagelser, små pauser, eeh-lyder og intetsigende tilleggsord som liksom, atte og asså. Det er svært få som utrykker seg helt presis hver gang de åpner munnen, og så å si ingen som snakker korrekt hverken bokmål eller nynorsk - iallfall ikke uten å anstrenge seg. En filmmanusforfatter skriver med tanke på at en skuespiller skal gjøre teksten levende. En tegneserieforfatter derimot vet at teksten skal leses nøyaktig som den er skrevet - ikke minst hvis tegner og forfatter er en og samme person. Det kan derfor lønne seg for en serieforfatter å skrive på en muntlig og levende måte.



Dialekter er et typisk eksempel på lydskrift. Det letteste er selvsagt å skrive den dialekten du selv snakker, eller en du kjenner godt. Hvis serien din skal ha med figurer som snakker en dialekt du ikke helt mestrer, kan du enten la det bli parodisk ved å skrive sånn du tror det skal være - eller du kan spore opp noen som faktisk kan dialekten og som kan hjelpe deg. I eksempelet ovenfor fikk forfatter Ola Hegdal hjelp av en kollega fra Hallingdal med å få til den rette ordlyden i hallingdialekten.



Andre typer lydskrift er gebrokkent norsk, stamming, barnespråk og folk som er forkjølet: "Jeg ed thå fodkjøded!". Det er utallige måter å uttale det norske språket på, og en morsom utfordring å prøve å gjengi dem skriftlig. Jeg pleier å tenke på det som at jeg skriver en film der jeg får lov til å spille alle rollene sjøl.



Av og til er grensene mellom replikker og lydord flytende. Snufs! skal i denne sammenhengen ikke leses som et ord, men oppfattes som en lyd. Det er altså et lydord selv om det er plassert i en snakkeboble.



Når noen kremter kan man bruke ord som Ahem eller Hrrrmf, men det er også mulig å jukse og skrive rett og slett Kremt!


En liten advarsel til slutt: Husk at mange synes det er slitsomt å lese store mengder lydskrift, så hvis du lar alle personene i serien din snakke i et språk som leserne må dekode fonetisk for å få med seg meningen risikerer du å miste en rekke lesere. Det vanlige er å la hovedpersonen(e) snakke på en lett leselig måte mens bifigurene gjerne er mer fargerike og eksentriske.


Tema neste gang: Unike stemmer.


tirsdag 18. august 2009

Manuskurs, del 9: Lydord


Lydordene er også en del av manusskrivingen. Hvilke lydord man velger og hvordan man bruker dem påvirker leseopplevelsen. Hvis man vil gi serien et realistisk eller "seriøst" preg er det vanlig å bruke lydord som ikke tiltrekker seg særlig oppmerksomhet eller å utelate dem totalt. I humorserier og ekspressive actionserier derimot er det bare å køle på med lydeffekter.



Man kan bruke tradisjonelle lydord som Bang, Poff, Vrom, Klikk, Ring osv. Noen liker å bruke engelske lydord, som Smash, Pow og Boom, og det er også mulig å fornorske kjente engelske lydord - Krønsj er f.eks. et fornosket Crunch. Disse forstår alle leserne umiddelbart, og gjør leseopplevelsen veldig effektiv.


Men man kan også gå mer kreativt til verks og skrive på en fonetisk, lydmalende måte - eller lydskrift, som jeg liker å kalle det. Da må man forestille seg lyden for sitt indre øre, og så prøve å finne den kombinasjonen av bokstaver som best gjengir lyden eller stemningen man vil formidle. Det lønner seg å skrive flere tekstversjoner av samme lyd, og så velge den som passer best.


Her er noen eksempler på lydord jeg har brukt:




Schprzktrakatzcktz! Når professoren setter i gang sin fantastiske (og skremmende) maskin høres det slik ut. Den vanligste måten å bruke lydord på er nettopp å poengtere en høy lyd eller et slags klimaks i historien.



Bodomm! Bodomm! Bodomm! Lydordene kan også framheve små, knapt hørbare lyder - men som oppleves som høylydte.



Beng! Bing! Pokketi! Blang! Smådenging på metall. Hadde jeg tegnet bokstavene større, ville de samme ordene virket mye mer brutale. Den visuelle utformingen av lydordene er selvsagt ekstremt viktig.



Snubl! I humorserier kan man også bruke jukselydord og tullelydord. Da er ikke hensikten å skape illusjonen av lyd i det hele tatt, men snarere at det er morsomt å plassere inn erstatningsord der leserne er vant til å se lydord.



Ka-Snørrr!!! Smøre! Smøre! Smøre! Man kan ha mye moro med lydord. Lykke til!


Tema neste gang: Lydskrift.


lørdag 15. august 2009

Kommentarspor - Frederik II

Under vignetten "Kommentarspor" legger jeg ut tegneserier jeg har jobbet med - og skriver litt om tankene jeg gjorde meg underveis.

Denne siden tegnet jeg mens jeg ennå bodde i Fredrikstad, i 1993 (tror jeg). Den stod på trykk i andre utgave av gratisavisa Dag & Natt i Fredrikstad:



Jeg ble spurt om å lage en illustrasjon til første nummer av denne gratisavisa, som var en kopi av den tilsvarende Natt & Dag som utgis i Oslo. Jeg fikk inntrykk av at de var åpne for det meste, så jeg overtalte dem til å trykke en tegneserie. Den eneste betingelsen de satte var at handlingen måtte ha noe med utelivet i Fredrikstad å gjøre. Jada, sa jeg, men det jeg egentlig hadde lyst til å gjøre var en serie der statuen av byens grunnlegger plutselig ble levende og begynte å bevege seg rundt. Var det mulig å kombinere dette med utelivet kanskje? For å få svar på det måtte jeg finne ut mer om gamle Frederik. Utover at han var dansk og konge visste jeg (som de fleste andre fra Fredrikstad) lite om fyren. Research måtte til.




Dette var i tiden før internett, så all research startet på biblioteket. Til min store overraskelse hadde de ingen bøker om ham på Fredrikstad Bibliotek. Faktisk måtte en av bibliotekarene inn på magasinet og grave fram en bok om danske konger. Og der fant jeg noe jeg tror kan være grunnen til at så få Fredrikstadfolk vet noe om Frederik: Mannen drakk seg ihjel. Det var faktisk så ille at presten ved begravelsen hans uttalte at "kongens død måtte tilskrives et alkoholforbruk uten måtehold". Nå falt plutselig alle biter på plass. Det at byens grunnlegger var en fyllik var nesten et lite scoop, og det å se ham sjangle fra utested til utested i møte med dagens fredrikstanere mente jeg måtte være midt i blinken for Dag & Natt i Fredrikstad.



Nå er det kanskje på tide jeg nevner "medforfatteren" av denne siden. Wivi og jeg hadde gått på tegnelinja sammen, og vi snakket ofte om å lage tegneserier sammen. Jeg husker vi hadde mye moro med å snakke om denne serien, og planen var at vi skulle samarbeide om manuset i episodene som kom. Denne første episoden skrev jeg alene, men krediterte Wivi for å være sikker på at hun ville bli med videre.

Det som kanskje fristet mest med å få en tegneserie inn i denne avisa var tanken på å se en av seriene mine trykket på en hel avisside. De første amerikanske avisseriene hadde ofte en hel side å boltre seg på, men i årenes løp har tegneseriene fått tildelt stadig mindre plass i avisene. I våre dager betyr avisserier en liten klynge stripeserier, hver på størrelse med tre frimerker. Med unntak av noen serier i en russeavis tror jeg dette er eneste gang jeg har sett en av seriene mine fylle en hel avisside. Veldig kult! Men her stopper den positive delen av historien.



Avisa hadde to redaktører, det var mye krangling og surr og rot i kulissene, og en dag jeg kom innom redaksjonslokalene for å høre hvorfor jeg ikke hadde fått betalt for jobben jeg gjorde, møtte jeg bare et tomt lokale. Jeg fikk altså aldri betalt, det kom ingen flere utgaver av avisa, og følgelig heller ingen flere episoder av Frederik II, men det verste av alt var at jeg heller ikke fikk tilbake originaltegningen min. Det gjorde meg naturlig nok fly forbanna. Så forbanna at jeg faktisk helt hadde glemt og fortrengt denne serien - til jeg så den igjen i sommer. Mor mi hadde klippet den ut og tatt vare på den. Så siden du ser her nå er skannet inn fra en gammel, gulnet og brettet avisside.

Det er veldig artig å se serien igjen etter alle disse årene. Tegningene er ikke så så verst, men jeg ville nok ha formulert tekst og replikker litt annerledes i dag. Og "sluttpoenget" i siste rute er vel i tynneste laget...



Etter denne episoden ble jeg ekstremt påpasselig med hvem jeg sendte originaltegingene mine til. Nå for tiden skanner jeg inn alt og sender det digitalt.

Wivi tok forresten senere etternavnet Eilertsen og er nå redaktør hos Schibsted Forlag. Vi har fremdeles ikke laget noen tegneserie sammen.

fredag 14. august 2009

Stripe-innspill



Alle kommende tegneserietalenter som jobber med bidrag til årets stripekonkurranse i Dagbladet inviteres til STRIPE-INNSPILL, der de kan få tilbakemelding og profesjonell vurdering av serien før de sender den inn. Arrangementet er gratis og åpent for alle, også de som ikke har en stripe de vil ha innspill på, men man må melde seg på i forkant.


STRIPE-INNSPILL arrangeres to steder: Først under Raptusfestivalen i Bergen og helgen etter på Serieteket i Oslo. Begge seansene vil ha profesjonelle tegneserieskapere og redaktører til stede, ordstyrer er Tore Strand Olsen. Vi kommer til å lese gjennom stripene som deltagerne har sendt inn på storskjerm i felleskap, deretter kommer alle med innspill, tilbakemeldinger og reaksjoner på det de har lest og sett. Både de gamle proffe traverne og de kommende talentene får her anledning til å uttale seg.


I etterkant kan deltagerne velge om de vil ta til seg alt av ris, ros og konstruktiv kritikk når de jobber videre med stripene sine den siste tiden før leveringsfristen den 1. oktober.


Dette er et unikt tilbud til unge serieskapere som vanligvis jobber i et slags vakuum. Det er en underlig situasjon å jobbe i dagesvis med vitser og humorstriper uten noensinne å høre latter.



FAKTA:

Første STRIPE-INNSPILL arrangeres under Raptus - Bergen Tegneseriefestival, Hotel Terminus, lørdag 12. september kl 14 (kan endres!). Påmelding/striper sendes innen 10. september til:


Raptus - Bergen Tegneseriefestival

Postboks 1237 Sentrum

5811 Bergen


Andre STRIPE-INNSPILL blir på Serieteket , Schous Plass i Oslo, lørdag 19. september kl 13 (kan endres!). Påmelding/striper sendes innen 17. september til:


Serieteket

Deichmanske Bibliotek

Grünerløkka

Postboks 2017

0505 Oslo


Alle som vil delta må sende en skriftlig påmelding. De som vil ha vurdert serien sin må legge ved en kopi av minst EN ferdigtegnet stripe. Send KOPIER altså - ikke originaler. Husk å skrive STRIPE-INNSPILL tydelig på konvolutten.


STRIPE-INNSPILL arrangeres av Tore Strand Olsen og Strand Comics i samarbeid med Dagbladet, Raptus og Serieteket.


Les mer om konkurransen hos pondus.no


mandag 10. august 2009

Manuskurs, del 8: Råteksten


Når jeg skriver manusene mine pleier jeg å starte med råteksten. I motsetning til et tekstmanus består råteksten kun av teksten som skal med i den ferdige serien. Da kan det se ut omtrent som dette:



Råteksten i et tegneseriemanus består først og fremst av replikkene - men også av lydordene, fortellerstemmen, tittel/undertittel, signatur/kolofon (hvem som har laget og utgitt serien) og eventuell tekst i selve tegningene (tekst på T-skjorter, stedsnavn, avisoverskrifter, osv...).


Ettersom målet mitt er å lage et kladdemanus, foretrekker jeg å skrive råteksten for hånd. Da ser jeg hvor lange replikkene er - og følgelig hvor stor plass de trenger i ruta de skal inn i:




Når man har råteksten på plass først, kan man konsentrere seg bedre om den visuelle fortelleteknikken. I min erfaring er det lettere å finne gode bildekomposisjoner, kroppsspråk og mimikk basert på en råtekst, enn å finne de rette ordene til en ferdig skissetegning. Du kan selvsagt også jobbe med tekst og tegning samtidig, men råteksten gir deg altså et ekstra trinn i prosessen der du får anledning til nettopp å finne de rette ordene.



Til slutt må jeg vel også i ærlighetens navn tilstå at den håndskrevne råteksten min i dette kapittelet er ren juks - jeg skrev bare alle replikkene på nytt for å bruke dem som en illustrasjon. Den opprinnelige råteksten har jeg kastet forlengst. Den var nok, som alle de andre råtekstene mine, så fulle av omskrivninger, overstrykninger, omformuleringer, strykninger og rettelser - i tillegg til å kanskje være skrevet på flere papirlapper - at jeg ikke synes den var noe å ta vare på. Jeg hadde i det hele tatt store problemer med å finne noen av de gamle råtekstene mine. Kladdemanusene tar jeg gjerne vare på, men råteksten er så flaue å se på at jeg bare kaster dem.


Du leste kanskje replikkene mine og ble imponert over hvor treffsikker jeg var på første forsøk? Da håper jeg du lærte noe nå. (Haha!)



Tema neste gang: Lydord.

torsdag 6. august 2009

Geir Moen



Geir Moen har bl.a. laget seriene Asfalt til Larson-bladet og Skinny T til Gorilla, og står for tegningene i De Fire Store. I tillegg jobber Geir frilans med illustrasjon og storyboard.


Og han holder tegneseriekurs.


Når og hvor holdt du ditt første tegnerseriekurs?


Det første kurset jeg holdt var på Deichmanske på Grünerløkka (Serieteket) sammen med Knut André Solberg, "Talenter i tusj" tror det var i 2003. Vi hadde to kurs sammen og etter det har jeg for det meste jobbet sammen med Flu Hartberg. Det siste kurset var med samboeren min, Sissi Li, på litteraturfestivalen på Lillehammer.


Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp kursene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?


Jeg og Flu har delt opp kursene våre i tre deler: Figur, Historie og Tegning. Først diskuterer vi frem og tilbake hvilke egenskaper som skaper en morsom og levende figur. Dette gjør vi som regel ved å lage en figur med fryktelig mange feil og skavanker. Vi prøver å skape en verden der figuren kan bevege seg, familie, venner og ikke minst en rival.


Når dette er vel overstått, bruker vi det vi vet om figuren og universet til å lage en historie. Vi starter med et synopsis (kort sammendrag av historien) så tegner vi en løs grovskisse, gjerne med fyrstikk-mennesker ( eller fyrstikk-hvitevarer om figurene måtte være det...) Etter at vi har lest gjennom skissene og diskutert frem og tilbake hva som kan gjøre serien mer morsom, mer forståelig og rett og slett bedre, setter vi igang med å rentegne på et stort ark. Til slutt tusjer vi over blyantstreken og får en fiks ferdig tegneserieside.



Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs?


Jeg har holdt masse kurs på bibliotek som Grünerløkka, Holmlia, Stovner, Bærum, Lillehammer, Hamar. Bomuldsfabrikken i Arendal, Horten vgs, Skøyern fritidsklubb, Dyreparken i Kristiansand og mange flere plasser som jeg ikke kommer på i øyeblikket.


Er det noe sted du jevnlig holder kurs?


Jeg og Flu hartberg er fast inventar på Talenter i tusj-kursene på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka i Oslo. Vanligvis to ganger i året, vår og høst.


Hender det at du reiser til andre deler av landet for å holde kurs, eller underviser du kun i nærmiljøet?


Det har hittil blitt flest kurs i Oslo området, men jeg og Flu har store planer om å reise land og strand rundt for å holde tegneseriekurs.


Har du planer om å holde kurs igjen snart?


Snart er det Talenter i tusj igjen :)


Er det mer du vil legge til?


Hvis du lager tegneserier, og har en vag anelse om at siden du har laget ikke er helt bra, men at det sikkert er bra nok, så burde du kaste hele siden og gjøre det på nytt. Jeg har nettopp begynt med dette selv etter 13 år i bransjen, og skulle gjerne ha blitt gjort oppmerksom på denne innlysende saken før.



Hjemmesiden til Geir.

onsdag 5. august 2009

Ola A. Hegdal



Ola A. Hegdal tegnet i flere år stripeserien På Kloden i Universitas og var med på å starte bladet Fidus. Han har skrevet manuset til tegneseriebøkene Jeg, Arne Næss og Blått Blod, er fast skribent i Hallo i Uken og anmelder krimbøker i Dagens Næringsliv.


Og av og til holder han tegneseriekurs.


Når og hvor holdt du ditt første tegnerseriekurs?

På Deichmann bibliotek (Serieteket), sammen med Tore Strand Olsen. Tror det var i 2004?

Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp kursene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?

Et hovedpoeng er å få folk til å tegne mest mulig, å lage ferdig tegneserier, slik at vi kan se på hva som fungerer bra og hva som fungerer dårligere. Jeg vil helst sette folk i gang med å lage en tegneseriefigur. Etterpå skal vi bruke denne figuren til å lage en kort serie, 1-2 sider. De som ikke klarer å finne på en historie til en kortserie, får en oppgave fra meg. Når alle har laget sin egen serie, trykker vi de ferdige seriene i et lite hefte, som deltakerne kan få med seg hjem.

Vi skal også prøve å se på hvordan man jobber med ideskisser og storyboard, et viktig verktøy for å forbedre manusprosessen. Vi vil også ta for oss tegning som praktisk prosess og håndverk, med fokus på papir og tegneredskaper.



Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs?


Deichmann bibliotek, Grünerløkka (Serieteket). Midt-norsk kunstfestival, Inderøy. Kulturskolen, Inderøy.


Er det noe sted du jevnlig holder kurs?


Ikke for øyeblikket.

Hender det at du reiser til andre deler av landet for å holde kurs, eller underviser du kun i nærmiljøet? Og hvor i landet holder du til?


Jeg reiser der det er behov for det. Bostedet mitt er på Nesodden i Akershus fylke.

Har du planer om å holde kurs igjen snart?


Neste kurs blir ved Nesoddtangen bibliotek, 29. september til 3. november 2009. Mer informasjon her.


Hjemmesiden til Ola.

tirsdag 4. august 2009

Hyperions sommerleir


Forrige uke var jeg en tur innom Hyperions sommerleir og holdt et kort tegneseriekurs. Her er noen bilder fra kurset:





Les mer om Hyperion - Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresserhjemmesiden deres.