tirsdag 30. mai 2023

Oslo Comics Expo 2023

 

Denne uka er det Oslo Comics ExpoSerieteket. Fredag og lørdag sitter jeg ved et bord i markedsteltet og selger tegneserier og prater tull. 

På lørdag kl 13.00 - 15.00 har Inga Sætre og jeg tegneseriekurset Barnestreker. Kurset er gratis og åpent for alle, men barn under 6 år bør ha følge av en voksen. 

Håper vi ses!


torsdag 25. mai 2023

Tegneserieutstilling på Nasjonalgalleriet

 

I juni arrangerer Norli bokhandel en tegneserieutstilling på Nasjonalgalleriet -  i samarbeid med forlagene Egmont, Strand, Aschehoug, Fontini, Cappelen Damm, Gyldendal, Bonnier med flere. Utstillingen viser bredden av det som utgis av nye norske tegneserier for unge lesere. Boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg, fungerer som en ramme for utstillingen. 

Skoleklasser kan bestille omvisning. De kan også bestille foredrag, kurs eller workshop med Victor Nordahl, Josef Yohannes, Helen Kaldheim,  Marius Henriksen, Sara Hjardar, Noor M. Eckhoff,  John Jamtli,  H.L Phoenix (Helge Lee), Cha Sandmæl eller meg. 


For mer informasjon: 

Norli bokhandels nettside

Bestilling av omvisning, foredrag, kurs eller workshop

Facebook-arrangement

tirsdag 23. mai 2023

Hva er cartoon? Del 9: Tegnefilmfigur

 

Steamboat Willie (1928)

Innledning: Hva er cartoon?

The Golden Age of Cartoon Animation, de korte tegnefilmenes gullalder, varte fra 1928 til ca 1970. Kortfilmene ble vist på kino som forfilmer før feature films (helaftens spillefilmer). Gullalderen startet med filmen Steamboat Willie - den første tegnefilmen med synkronisert lyd, musikk og stemmeskuespillere. Dessuten introduserte filmen Mikke Mus

Dette var også Hollywoods gullalder, med The Studio System. De store filmstudioene trente og utviklet filmstjerner som de ansatte under kontrakt. På tilsvarende måte utviklet tegnefilmstudioene sine egne stjerner: Tegnefilmfigurene. Fleischer Studios hadde Betty Boop (1930). Disney hadde Mikke Mus (1928), Langbein (1932) og Donald Duck (1934). Warner Bros hadde Daffy Duck (1937),  Elmer Midd (1937), Snurre Sprett (1940), Per Ulv og Bippe Stankelbein (begge 1949). Universal hadde Hakke Hakkespett (1940). Metro Goldwyn-Mayer (MGM) hadde Tom & Jerry (1940). 

De mest kjente figurene fra Warner Bros.

Tidligere ble tegnefilmfigurer kalt cartoons. Etter hvert som personlighetene deres ble mer gjennomarbeidet ble det vanlig å kalle dem cartoon characters. Mange animatører jobbet med de samme figurene, og det ble nødvendig med model sheets som viste figurenes grunnleggende design. 

Model sheet av Bugs Bunny (Snurre Sprett). 

Stemmen ble en viktig del av figurenes personlighet. Voice actors brukte ofte tilgjorte og komiske stemmer, kalt cartoon voices. Stemmen ble innspilt først, så tegnet animatørene basert på stemmen. Donald Duck ble skapt basert på andestemmen til Clarence Nash, og Walt Disney hadde selv stemmen til Mikke Mus. Den mest produktive stemmeskuespilleren var Mel Blanc, som ga personlighet til nesten samtlige figurer hos Warner Bros. 

Mel Blanc ble kalt mannen med tusen stemmer

Musikk ble en sentral del av kortfilmene. Fleischer Studios brukte jazzmusikere som Louis Armstrong og Cab Calloway. Disney hadde små musikaler i filmserien Silly Symphonies. Warner Bros fulgte opp med filmseriene Merrie Melodies og Looney Tunes, der de bl.a. parodierte klassiske musikkstykker. 

What's Opera Doc? (1957)

Gullalderen var over rundt 1970. Da hadde studioene lagt ned produksjonen av kortfilmer for kinovisning, og konsentrerte seg om TV-animasjon. 

søndag 21. mai 2023

Hva er cartoon? Del 7: Tegnefilm


Humorous Phases of Funny Faces (1906) av James Stuart Blackton

Innledning: Hva er cartoon?

Filmmediet kom i 1895, og tidlig på 1900-tallet begynte de første eksperimentene med trickfilming og tegnefilm. Humorous Phases of Funny Faces fra 1906 bestod av hvite krittstreker på en tavle. Fantasmagorie fra 1908 var tegnet på papir, men ble vist i negativ for å oppnå et lignende uttrykk. Disse filmene blir ofte omtalt som verdens første tegnefilmer. 


Fantasmagorie (1908) av Émile Cohl

Filmskaperne var mest opptatt de tekniske nyvinningene. Da de så hvor arbeidskrevende det var å tegne 20 (senere 24) tegninger per sekund mistet de interessen. Det naturlige neste steget var at cartoonists overtok tegnejobben. 


Little Nemo (1911) av Winsor McCay. Filmen ble håndkolorert i ettertid. 

Tegneserieskaperen Winsor McCay tegnet flere filmer med egne figurer. Han hadde en svært realistisk tilnærming til både figurtegning og bevegelser. I den mest kjente filmen hans, Gertie the Dinosaur fra 1914, tegnet han samme bakgrunn på nytt i alle rutene - altså tusenvis av ganger. Samme år oppfant Earl Hurd teknikken med å tegne figurene på animation cels (gjennomsiktig plastfolie) som kunne byttes ut og filmes mot den samme bakgrunnstegningen. 


Gertie the Dinosaur (1914)  Tegnefilmen starter etter ca. 7 minutter.

Nyetablerte filmstudioer produserte korte tegnefilmer basert på populære tegneseriefigurer. Som en del av markedsføringen ble disse filmene kalt cartoons

Krazy Kat and Ignatz Mouse at the Circus (1916)  Snakkebobler og andre virkemidler fra tegneseriene var vanlig i tegnefilmer før (og delvis etter) lydfilmen kom. 

Max Fleischer var en av de store tegnefilminnovatørene, som eksperimenterte med bl.a. lydfilm, fargefilm og dybdekamera. Allerede i 1919 tok han patent på rotoscoping - en teknikk der man avtegnet personer fra innspilt film. 



tirsdag 16. mai 2023

Hva er cartoon? Del 6: Tegneseriefigur

 

Ach, Those Katzenjammer Kids! (1897) av Rudolph Dirks.
Den aller første tegneserien med Knoll og Tott

Innledning: Hva er cartoon?

De tidlige tegneseriefigurene ble kalt cartoons - det samme som mediet de var en del av. Figurene ble først tegnet relativt realistisk, men fordi de skulle tegnes om og om igjen i små ruter ble streken stadig enklere, og detaljene færre. De mest ekspressive kroppsdelene ble tegnet større enn vanlig: Hodet, øynene, munnen, hendene og føttene. Cartoons var figurer som skulle leses

Over tid utviklet tegneseriefigurene seg fra typetegninger til et mylder av unike personligheter. De fikk forskjellige størrelser og kroppsformer.  Dyrefigurer var like vanlig som menneskefigurer. Tegneserieskaperne lekte seg med språk og dialekter. 

Slik så Knoll og Tott ut i 1904. 
I originalversjonen snakker figurene med gebrokken tysk aksent. 


And Her Name Was Maud (1904) av Frederick Burr Opper var en actionfylt slapstick-serie med et hevngjerrig esel i hovedrollen. 


I Krazy Kat av George Herriman har figurene en underlig, poetisk dialekt. 


Aviser var det første massemediet, og cartoons var en svært populær del av avisene. Tegnerne kunne tjene seg rike, men det var ofte rettighetstvister om hvem som eide figurene. 

Cartoons ble også brukt i teaterstykker. 


fredag 12. mai 2023

Hva er cartoon? Del 5: Avistegneserier

Søndagsbilag fra 1896

Innledning: Hva er cartoon?

I 1890-årene tok avisene New York World og New York Journal opp konkurransen med de populære vittighetsbladene. Hver søndag trykket de et ekstra fargebilag med humoristiske tegninger og tekster - og etter hvert også tegneserier. 

Tegneserier hadde eksistert lenge, i ulike former, men i de populære søndagsbilagene nådde de videre ut enn noen gang tidligere. Dette var begynnelsen for tegneserier som massemedium

The Yellow Kid And His Phonograph (1896) av Richard F. Outcault
Dette blir ofte kalt verdens første tegneserie. Det stemmer ikke, men på mange måter markerer den begynnelsen for moderne amerikanske tegneserier. 

De første tegneseriene ble ikke ansett som et eget medium, men en form for vitsetegninger. De ble kalt bl.a. strip cartoons, cartoon strips, comic strips, comics og funnies. Søndagsbilagene het egentlig The Sunday Supplement og The Comic Supplement, men ble ofte kalt funny papers eller funny pages. Tegneserieskaperne var cartoonists og serietegning var cartooning

Tegnerne kopierte hverandres ideer, figurer og teknikker, og sammen utviklet de et unikt visuelt språk som blandet skrift og tegninger på stadig nye og kreative måter. Dette gikk rett hjem hos leserne i New York, der mange var immigranter med dårlige engelskkunnskaper. 

Tegneserienes virkemidler tegnet av Frank King

Aviser ble trykket i et mye større format enn våre dagers tabloidaviser, og søndagsbilaget hadde ofte flere tegneserier på samme side. Men det var også vanlig at en tegneserie fylte hele avissiden. 

Little Nemo in Slumberland (1905) av Winsor McCay

Den første daglige stripeserien kom i 1907. Noen år etter hadde de fleste amerikanske aviser tegneserier hver dag. 

Mutt & Jeff (1907) av Bud Fisher


torsdag 11. mai 2023

Hva er cartoon? Del 4: Typetegning

 

Doctrine and Practice (1898) av John Tenniel

Innledning: Hva er cartoon?

Satiretegninger på 1800-tallet hadde ofte karikaturer av statsledere. Av og til erstattet tegnerne karikaturer med nasjonale symbolfigurer, som Uncle Sam, John Bull, den russiske bjørn eller den tyrkiske kalkun. De utviklet også et galleri av typer som var umiddelbart gjenkjennbare for leserne. Det kunne være historiske eller litterære personligheter, eller symbolske figurer som døden, justitia, moder natur, fader tid eller dyrefigurer med menneskelige trekk. 

Vitsetegnerne bygget videre på og utvidet dette persongalleriet - med f.eks. huleboere, vampyrer, hekser, pirater, bødler, motorsyklister, astronauter, dørselgere og utallige andre. 

Typetegninger som dette omtales ofte som f.eks. cartoon caveman, cartoon biker, osv. 

Fra The Lexicon of Comicana av Mort Walker

Vitsetegninger har også en rekke typiske situasjoner som brukes om og om igjen, med stadig nye variasjoner, som tørst person krypende gjennom ørkenen, pasient på psykologens sofa, spåkone med krystallkule, fakir på spikermatte, straffanger som henger etter armene, osv. 

Bizarro av Dan Piraro

Mange typetegninger som var vanlig å bruke tidligere kan virke fordomsfulle sett med dagens øyne. Satire er ferskvare. Det samme kan ofte sies om vitsetegninger. 


Del 5: Avistegneserier

onsdag 10. mai 2023

Hva er cartoon? Del 3: Vitsetegning

 

A Brutal Fellow (1854) av John Leech

Innledning: Hva er cartoon?

Satiremagasiner, også kalt vittighetsblader, hadde sin storhetstid på 1800-tallet i en rekke land, også i Norge. Magasinene trykket humoristiske og satiriske tekster og tegninger. Tegningene fylte vanligvis en hel side. Tegnerne jobbet direkte med trykkplater, ofte i samarbeid med en gravør. Mange eksperimenterte med skrift i tegningene, i form av snakkebobler, titler og skilt, men dette var komplisert - og måtte dessuten gjøres speilvendt. Det mest vanlige var å plassere teksten under tegningen. 

I Storbritannia og USA ble tegningene kalt cartoons. Tegnerne var cartoonists, og cartoon-tegning ble omtalt som cartooning

I 1890-årene tok New York-avisene opp konkurransen med satiremagasinene. Hver søndag trykket de et eget bilag med humoristiske tekster og tegninger. Avisene var billigere enn magasinene, i større format og dessuten i farger. 

Hogan's Alley (1896) av Richard F. Outcault

Trykkteknikken gjorde det nå mulig å lage trykkplater basert på originaltegninger, så man slapp å jobbe speilvendt. Reprokameraer kunne forstørre og forminske tegningene - det ble vanlig med flere tegninger på samme avisside. Parallelt med tegneseriene utviklet vitsetegningene en enkel, effektiv og komisk stil. 

Our Antediluvian Ancestors (1901) av Frederick B. Opper

Utover 1900-tallet distribuerte syndikater tegneserier og vitsetegninger til aviser, blader og magasiner over hele verden. Vitsetegninger ble kalt single panel cartoons, gag cartoons eller bare cartoons

The Far Side av Gary Larson


Det er fremdeles vanlig at vitsetegninger har teksten under tegningen. 


Del 4: Typetegning

tirsdag 9. mai 2023

Hva er Cartoon? Del 2: Satiretegning

 

Substance and Shadow (1843) av John Leech

Innledning: Hva er cartoon?

I 1843 skulle parlamentsbygningen i London få nye veggmalerier - med storslagne historiske panoramaer. Publikum kunne betale en shilling og få se en utstilling av cartoon-skisser av de planlagte freskene. For det satiriske magasinet Punch var denne utstillingen symbolsk for den styrende overklassens sløsing, satt i kontrast mot den rådende fattigdommen i 1840-årene. Tegningen over, av John Leech, viser møtet mellom de pompøse overklassemotivene og de lutfattige London-beboerne. 

Som en ekstra satirisk vri kalte han tegningen en cartoon. Hvis styresmaktene kunne presentere sitt syn med enkle strektegninger kunne Punch gjøre det samme, mente han. Denne vrien traff en nerve hos britene. De begynte å kalle satiretegninger cartoons, og senere spredde det seg til alle morsomme tegninger på trykk - uavhengig av satirisk innhold. Cartoon hadde fått en helt ny betydning! 

De britiske magasinene ble også lest i USA, og amerikanerne begynte å produsere sine egne versjoner. De kalte også tegningene cartoons

The third-term panic (1874) 
Thomas Nast var den første som tegnet en elefant og et esel som symboler for de to største politiske partiene i USA. 

Satiremagasinene, eller vittighetsblader som de også kalles, ble utkonkurrert av avisene ved overgangen til 1900-tallet. De store avisene trykket daglig politiske kommentartegninger, kalt political cartoons eller editorial cartoons

Satiretegninger har ofte en mer ekspressiv strek enn vitsetegninger og tegneserier. De bruker ofte humor, men det viktigste er å få fram et politisk poeng på en visuell og treffende måte. Cartoons er en respektert kunstform som ofte er kontroversiell og bidrar til å starte debatter. 
Tony Blair tegnet av Gerald Scarfe

Karikatur er et vanlig virkemiddel i satiretegning. På norsk oversettes cartoon ofte til karikatur eller "karikert strek", men ordene betyr ikke det samme. Caricature kommer fra det italienske verbet caricare, som betyr å laste eller lesse, eller å overdrive. En karikatur er en overdrevet versjon av noe(n) vi ser eller har sett. 

søndag 7. mai 2023

Hva er cartoon? Del 1: Papirskisse

 

Ung mann sovende på bakken (1504), skisse av Rafael

Innledning: Hva er cartoon?

I senmiddelalderen begynte italienske billedkunstnere å bruke papir som en del av forarbeidet til skulpturer, billedvev, glassmalerier og fresker. De skisset først motivet i full størrelse på et stykke tykt papir, eller rettere sagt kartong. Så overførte de motivet til materialet de skulle jobbe videre med. Disse skissene kalte de cartone, italiensk for kartong. 

Cartone-teknikken var spesielt nyttig for freskomalerne. Fresker males med vannfarger på våt mur, og man må jobbe raskt før murpussen tørker. Når kunstnerne kunne skisse motivet på forhånd fikk de mer tid til å jobbe med farger, toner, detaljer og annet. 

Nattverden (1495-1498), freske av Leonardo da Vinci

I renessansen fortsatte kunstnerne å bruke cartone-skisser når de malte med oljefarger på lerrett. De skisset på tynnere papir og brukte gjerne samme skisser flere ganger. Skissene var ofte flott utført, og senere ble det vanlig å ha egne utstillinger av cartone-skisser. 

På engelsk ble cartone oversatt til cartoon. På 1600- og 1700-tallet pleide britene å legge til en ekstra "o" når de oversatte ord fra italiensk, fransk og spansk som endte med "-on" eller "-one".  Med en ekstra bokstav fikk ordene mer tyngde på slutten, som f.eks. balloon, cocoon, lagoon, baboon, saloon, maroon, macaroon, dubloon... 

Her ser du hvordan freskomalerne brukte cartoons: 


Og her er cartoon-teknikken brukt til oljemaleri: 


Del 2: Satiretegning

Hva er cartoon?

De fleste kjenner til ordet cartoon. Men hva betyr det? Og hvordan oversetter man cartoon til norsk? Leter du på nett eller i oppslagsverk finner du flere, ofte motstridende forklaringer. 

Alle tegneseriekursene mine er basert på cartooning. Jeg bruker også de samme teknikkene når jeg tegner og skriver mine egne serier. Derfor vil jeg rette litt fokus mot dette underlige ordet - som ofte blir oversatt og oversett. Cartoon har en lenger historie enn de fleste er klar over, og det dukker fremdeles opp i nye sammenhenger og kombinasjoner. 

Del 1: Papirskisse

Del 2: Satiretegning

Del 3: Vitsetegning

Del 4: Typetegning

Del 5: Avistegneserier

Del 6: Tegneseriefigur

Del 7: Tegnefilm

Del 8: Gummislangeanimasjon

Del 9: Tegnefilmfigur

Del 10: Humorstrek

Flere deler kommer.