Julehefteverksted

 

Første Tegnekveld i advent samles vi for å skrive, tegne og fargelegge julehefter - i form av zines og minicomics. 

Det kan være en fordel å tenke ut ideer, historier, tema eller figurer man har lyst til å skrive om på forhånd. Det er selvsagt også mulig å improvsere fram en historie samtidig som man tegner. Vi har noen tusjer og fargeblyanter tilgjengelig, men ta gjerne med eget tegneutstyr. Det er også mulig å tegne digitalt. 

På slutten av kvelden samler vi inn de ferdige heftene. De som ikke rekker å bli ferdige kan levere heftet til Serieteket i løpet av uka. Så tar Serieteket og jeg kopier av heftene. Mandagen etter, den 11. desember, er det juleavslutning for Tegnekveld. Da bretter, klipper og stifter vi sammen de ferdige heftene. Vi tar også en ekstra kopi av hvert hefte, som settes sammen til en liten juleutstilling på Serieteket. 

Julehefter som dette kan bli morsomme julegaver, eller de kan brukes som til/fra-kort. 

Opplegget er selvsagt gratis. Både nye og gamle kveldstegnere er velkommen. Håper vi ses!

Se også: https://www.facebook.com/events/2023373431373995/?ref=newsfeed

Tegnekveld med foredrag

 

I november har jeg foredraget Historien om cartoon på Tegnekveld. Dette er en videreutvikling av prosjektet Hva er cartoon? som jeg har jobbet med en stund. I foredraget tar jeg for meg de ulike betydningene av ordet cartoon, hvor det kommer fra, hvordan det brukes i dag og hvordan det oversettes til norsk. 

Serieteket

Deichman Grünerløkka

Mandag 20. november 

Kl 19.00

Les mer på Facebook

Hokksund bibliotek

 

Hokksund bibliotek arrangerte tegneseriekurs i høstferien. I alt 19 deltagere møtte opp, og alle lagde sin egen minicomic. Moro!

Fiskum bibliotek

 I dag har jeg hatt kurs på Fiskum bibliotek med denne flotte gjengen. De lagde striper og minicomics. Jeg serverte saft og dårlige ordspill. Stø kurs!

Hva er cartoon? Del 8: Gummislangeanimasjon

Felix the Cat - Feline Follies (1919) av Pat Sullivan og Otto Messmer.

Innledning: Hva er cartoon?

De første tegnefilmstudioene holdt til i New York, og mange var eid av avishusene. De produserte kortfilmer basert på populære figurer fra avisstripene. Tegneserieskaperne var travelt opptatt med å produsere daglige striper, så studioene hyret inn nye tegnere med erfaring fra avistegning til å animere filmene. Med tiden endret de yrkestittel fra cartoonist til animator. 

I årene etter første verdenskrig økte tegnefilm i popularitet, og produksjonstempoet steg tilsvarende. Tegnerne var stadig på utkikk etter effektive teknikker og figurdesigns. Former og figurer som var enkle å bruke i enkelttegninger kunne bli kompliserte når figurene skulle bevege seg og ses fra ulike vinkler. Det viste seg at runde former var enklest å jobbe med, for en kule har samme form uansett hvilken vei man vrir den. Det var også enklere å tegne figurene uten albuer og knær. De fikk heller myke armer og bein - som så ut som gummislanger. Denne tegnestilen ble derfor kalt rubber hose animation. 

Skisser av Bill Nolan (1924).

Figuren Felix the Cat ble først lansert i 1919. I 1924 ga animatøren Bill Nolan figuren et nytt design, basert på den nye animasjonsteknikken. Felix ble enormt populær, og snart lagde alle studioene sine egne versjoner av Felix og brukte gummislangeanimasjon. 

Oswald The Lucky Rabbit - Trolley Troubles (1927) 

Det var uvanlig å skrive manus til disse tegnefilmene. Først fant animatøren eller produsenten på et utgangspunkt for handlingen, så skisset animatøren en rekke morsomme situasjoner, eller gags, som kunne holde på publikums interesse helt til slutten. 

Av og til ble scener skisset omtrent som en tegneserie før de ble animert. Snakkebobler, fartsstreker og andre virkemidler fra tegneserier var vanlig i de tidlige tegnefilmene. Animatørene var også inspirert av vaudeville-forestillinger og stumfilmkomikere som Charlie Chaplin og Buster Keaton. 

Manus-skisse. 

Animatørene prioriterte situasjoner og positurer som var lett å "lese" og som gikk fort å tegne. Realismen var det ikke så nøye med - kreative påfunn var viktigere. For publikum virket det som figurene levde i en parallell virkelighet, med egne regler og logikk, eller ofte mangel på logikk. 

Mikke Mus er den mest kjente figuren fra denne perioden, og rubber hose animation kalles ofte Mickey Mouse style. Stilen dominerte fram til ca midt på 1930-tallet. Da hadde tegnefilmene fått både lyd og farger, og de fleste tegnefilmstudioene hadde flyttet til California. 

Del 9: Tegnefilmfigur

Ungdommens Kulturleir 2023

 

Ungdommens Kulturleir arrangeres i Vestby hvert år, første uka i august. I år hadde jeg tegneseriekurs der for femte år på rad. Foruten tegneserier hadde leiren kurs i teater, musikal, låtskriving, film, podcast og søm og redesign. UKL er et flott tilbud til tenåringer i Viken, og det er alltid hyggelig å komme tilbake. Mange kursdeltagere kommer også tilbake år etter år. 

Spesielt gledelig er det at tegneseriekurset er gruppa med flest påmeldte hvert eneste år. Mange bibliotek har problemer med å få nok påmeldte når de arrangerer kurs for tenåringer, men UKL har tydeligvis knekket "koden". Flott å se at interessen for å skrive og tegne egne historier fortsatt står sterkt! 

Hva er cartoon? Del 10: Humorstrek

Famous Funnies (1934) var en samling av humoristiske avisserier og regnes som det første tegneseriebladet. 

Innledning: Hva er cartoon?

Alle de tidlige avistegneseriene var humorserier, men utover 1930-årene kom stadig flere spenningsserier. De var inspirert av historiene og heltene i pulp-magasinene, med sjangre som science fiction, fantasy, krim og western. Serier som Tarzan (1929), Lyn Gordon (1934), Terry og Piratene (1934) og Prins Valiant (1937) hadde en langt mer realistisk tegnestil enn humorseriene. Til nå hadde tegneserier blitt kalt cartoon strips, comics og funnies. Men hva skulle man kalle spenningsseriene? 

Flash Gordon (Lyn Gordon) av Alex Raymond

Over tid ble funnies mindre brukt, mens comics og comic strips festet seg som fellesbetegnelsen for tegneserier. Spenningsseriene ble ofte kalt action strips eller action comics. Tegnestilen i humorseriene ble ofte kalt cartoony. 

I avisene ble både satiretegnerne og vitsetegnerne kalt cartoonists, og man fortsatte å bruke dette om tegneserieskaperne. Men det ble stadig mer vanlig å kalle dem comic strip artists eller comic artists, først og fremst de som lagde spenningsserier. 

Prins Valiant av Hal Foster

De fleste amerikanere assosierte cartoon og cartoony med tegnefilm, som forlengst hadde passert tegneseriene i popularitet. Kjente tegnefilmfigurer fikk ofte sin egen tegneserie, mens det omvendte var mer uvanlig. 

Popeye (Skippern) (1929) av E. C. Segar er en av de få tegneseriefigurene som senere ble tegnefilmfigur. 

Da tegneseriebladene kom ble de kalt comic books. På samme måte som i avisseriene ble de delt i to kategorier: De som var tegnet i en cartoony stil og de som var tegnet realistisk. De cartoony bladene rettet seg ofte mot yngre lesere, mens de realistiske bladene etter hvert fikk både romantikk, krim og skrekk. Og selvsagt superhelter. 

Superman (1938) av Jerry Siegel og Joe Shuster - en "realistisk" helt. 

Tegnerne i tegneseriebladene ble vanligvis ikke kalt cartoonists, men comic book artists eller comic artists. Tegningene deres ble omtalt som artwork eller comic art, ikke cartoons. 

Del 10: Animasjonsteknikk