 |
| Epoker i Europas Stilhistorie av Axel Coldevin |
Kunsthistorie var et av fagene på tegnelinja. To timer hver fredag viste lærer Mona en lang rekke lysbilder mens hun forklarte utvikling og endringer innen arkitektur, bildekunst, skulptur og kunsthåndtverk fra antikken til moderne tid. Historie hadde alltid interessert meg, men tidligere ble begreper som gotikk, barokk og rokokko nevnt i forbifarten i historietimene. Nå fikk de hovedfokus.
Hver måned lærte vi om en ny epoke, og ved slutten av måneden skulle vi levere en presentasjon på minimum fire sider der vi beskrev epoken med våre egne ord. Presentasjonen skulle skrives for hånd og ha illustrasjoner tilsvarende dem i læreboka. Dette var tydelig en klassisk læremetode som Mona hadde praktisert i mange år.
 |
| Oppslag fra læreboka, med tegninger av Marianne Brochmann. |
Men for meg virket det underlig at alle skulle produsere nærmest identiske presentasjoner, en slags illustrerte stiloppgaver. Alle de andre fagene på tegnelinja oppfordret til kreativitet og personlige uttrykk og løsninger. Det måtte da gjelde for kunsthistorie også? Og når oppgaven var å kombinere skrift og tegninger var det innlysende for meg at dette måtte bli en tegneserie.
Første innlevering tok for seg romersk kunst. Jeg skrev først replikkene og fant på en professor som kunne fungere som forteller underveis. Før jeg kunne tegne selve serien måtte jeg planlegge og komponere ruter og sider så alt fikk plass. Originalsidene tegnet jeg på en A3 tegneblokk. Først skissing med blyant, så rentegning med en 0.7 tusjpenn og sorte felter fylt med en sprittusj. Siden presentasjonen skulle være skrevet for hånd brukte jeg håndskrift i boblene.
Dette var den lengste og mest ambisiøse tegneserien jeg hadde laget på dette tidspunktet. Jeg hadde begynt på flere ambisiøse albumprosjekter, men det eneste jeg hadde fullført var striper og enkeltsider. Så selv om det ble mange sene kvelder og netter var det definitivt verdt det, for jeg lærte enormt mye samtidig som jeg hadde det moro. Ikke minst med å legge inn et par referanser. Jeg tok A4-kopier av sidene og leverte dem inn.
De andre i klassen stusset da de så hvor mye arbeid jeg hadde lagt i presentasjonen, men de flirte og ga komplimenter, særlig for den selvhøytidelige professoren. Jeg viste også serien til noen av de andre lærerne, som alle mente dette var kreativt løst og at det måtte bli toppkarakter. Men så var det Mona da...
Mona var åpenbart ingen tegneserieleser. Hun var heller ingen tilhenger av den useriøse måten jeg la fram dette stoffet på. Dessuten hadde jeg ikke levert en håndskrevet presentasjon - dette var jo kopier! I tillegg hadde jeg glemt å legge ved en ordliste til slutt. Jeg mistenker at hun også tok den selvhøytidelige professoren som et personlig angrep. Den bare mannerumpa i siste rute (jeg var en ivrig Pyton-leser) var nok heller ikke til hjelp. Så karakteren ble en middels 3-er.
Dette kom som et sjokk på meg. De andre i klassen synes også det var underlig. Jeg prøvde å protestere, nevnte det for de andre lærerne, og visstnok var det diskusjoner på lærerværelset. Men Mona holdt på sitt. Det var lite jeg kunne gjøre. Og snart kom neste innlevering. Denne gangen om kunst fra middelalderen.
Denne gangen nøyde jeg meg med minimum antall sider, og tegningene bærer tydelig preg av slurv og enkle løsninger. Den eneste forbedringen siden sist er håndtekstingen. Håndskrift i snakkebobler er tungvint å lese, så fra og med denne serien begynte jeg å konsekvent håndtekste med store bokstaver. Men kjapt utført med blyant og uten hjelpelinjer. Selv om jeg fikk med ordliste denne gangen ble karakteren den samme som sist.
Dette ble min siste innlevering i kunsthistorie, og standpunktkarakteren ble selvsagt deretter. Fryktelig synd, for ikke bare hadde jeg stor interesse for faget - måten Mona la fram stoffet var også engasjerende. Men vi kom altså ikke helt overens.
Jeg vurderte lenge å ta opp tråden og lage flere avsnitt i denne serien, og gi dem ut som en faktabok om kunsthistorie i tegneserieform. Men det ble aldri noe av.
