De norske gudene

I 2019 fylte tegneserien Valhalla (Valhall på norsk) 40 år og forlaget Carlsen feiret serien med jubileumsboka Valhalla i Nye Hænder. De inviterte en lang rekke tegneserieskapere til å fortelle om sitt eget forhold til serien. Flest dansker, selvsagt, men også svenske og norske tegnere deltok, pluss bidrag fra Frankrike, Nederland, Grønland og Island. Planen var å gi ut boka på flere språk, men det ble med den danske versjonen. 

Det var en stor ære for meg å bli spurt. Valhalla er en albumserie jeg har fulgt tett siden den kom ut, og som har gitt meg store leseopplevelser. I 1994-95 bodde og jobbet jeg i København og fikk mulighet til å snakke med både Peter Madsen og flere andre som hadde jobbet med både tegneserien og tegnefilmen om Valhalla. 

Her er mitt bidrag i boka:

Dette er den originale, norske versjonen. I boka ble serien oversatt til dansk, med tittelen De Norske Guder. Norrøn er et norsk ord, det brukes ikke på dansk. De norrøne gudene blir omtalt som de nordiske guder. Dermed blir den niårige versjonen av meg litt "dummere" på dansk enn i den norske versjonen: Det er lettere å blande ordene norrøn og norsk enn å blande nordisk og norsk. 

Lost in translation.

Her er den gamle tegneboka mi og alle gudetegningene: 

Og helt bakerst i boka fant jeg disse skissene: 

Tegnelinja

Øvelser i lys og skygge, tegnet i Bratliparken.

Året jeg var 17 gikk jeg tegnelinja på Glemmen VGS i Fredrikstad. Linja het egentlig Grunnkurs Tegning og var forberedende til den toårige linja Reklametegning. 

Fram til da hadde jeg lært meg å tegne ved å kopiere fra tegneserier, både med myldertegninger og egne figurer. Jeg var vant til å være den beste (og eneste) tegneren i klassen. Nå var plutselig alle i klassen gode tegnere. Dessuten var alle eldre enn meg. De fleste hadde gått gymnaset og fundert på hva de skulle studere før de søkte seg til tegnelinja. For meg hadde det aldri vært noen tvil. 

Vi brukte hverandre som modeller for krokitegning. 

Hver skoledag startet med halvannen time frihåndstegning, med kroki og konturtegning. Så fulgte fag som fargelære og formlære. Vi lærte grunnprinnsippene for perspektivtegning, komposisjon og bruk av lys og skygge. Vi tegnet med blyant, tusj, penn, kullstift og pastellkritt, og malte med akvarell, gouache og akryl. I tillegg hadde vi to timer kunsthistorie hver uke. Alt dette er basiskunnskaper og -ferdigheter som jeg har nytte av den dag i dag. 

Fargeøvelse malt med gouache.

Vi hadde også to timer skrifttegning hver uke, der vi lærte kalligrafi og hvordan skrifttypene var konstruert. Vi designet omslag, plakater og logoer for fiktive band og firmaer. Dette var i tiden før Reform 94, så de eneste "normale" fagene vi hadde var en time norsk og gym hver uke. 

En av oppgavene i skrifttegning var å lage en logo av egne initialer.

Noe av det nyttigste jeg lærte på tegnelinja var å bruke skisseblokker i A3 til å eksperimentere, drodle og utvikle ideer. Jeg har fylt mange sånne blokker gjennom årene, og blar ofte gjennom dem på utkikk etter inspirasjon. 

Gamlebyen i Fredrikstad.

Året etter søkte jeg på reklametegning, men kom ikke inn. Antagelig på grunn av den dårlige karakteren i gym og den katastrofale karakteren i kunsthistorie (mer om det senere). Like greit egentlig. Det var jo serietegner jeg ville bli - ikke reklametegner. 

Donald-landet

 I 2012 jobbet Øyvind Holen med en bok om hvordan Donald Duck & Co hadde påvirket nordmenn siden bladet først kom ut i 1948, og spurte om jeg kunne illustrere boka. Til forsiden ville han ha  noe typisk norsk kombinert med figurer fra Andeby. Jeg sendte ham disse idéskissene: 

De to første falt mest i smak, så jeg lagde noen fargetester: 

Både Øyvind, redaktør Sonja Helene Dalseth og jeg var enige om at den siste fungerte best, så jeg rentegnet den: 

Øyvind ville helst ha en tegnet logo, med Donald-preg. Mulig jeg misforstod og gjorde den altfor lik logoen på bladet: 

Øyvind forhørte seg med både Nitedals og Disneykonsernet om det var greit for dem om vi brukte dette omslaget. Nitedals var positive, men Disney er som kjent svært strenge med uautorisert bruk av figurene deres så de sa nei. 

Nå hadde vi et problem - boka skulle snart i trykken, og manglet en forside. Vi diskuterte muligheten for at Donald kunne ha løsnebb, akkurat som Arne And, og jeg foreslo denne varianten, men det ble vel ikke tatt helt på alvor: 

I boka hadde Øyvind intervjuet en rekke sentrale aktører i norsk samfunnsliv om deres forhold til Donald, og jeg tegnet Disney-aktige portretter av dem. Vi ble enige om at hvis jeg endret figuren på forsiden til en Donaldversjon av Øyvind ville vi ikke få problemer med advokatene til Disney. Dessuten ville forsiden være enda mer i samsvar med illustrasjonene inne i boka. 

Her er Disneyversjonen av intervjuobjektene: 

Kristin Clemet

John Christian Elden

Jon Gisle

Thomas Hylland Eriksen

Gert Nygårdshaug

Fred. Olsen

Boka kan kjøpes hos Vigmostad og Bjørke

Se også:

Donald-landet på Facebook

Willy

 Etter ungdomsskolen søkte jeg meg inn på tegnelinja, men gode karakterer til tross kom jeg ikke inn. Så jeg endte opp på handelsgym i stedet - eller Kontorarbeid med EDB, som det het den gangen. "Alltid nyttig med en handelsutdannelse" fikk jeg høre. Dette med tegning og tegneserier var jo så usikkert. 

Men jeg fortsatte å tegne. Jeg kopierte andre figurer i myldertegninger i tillegg til at jeg fant på egne figurer. En av disse kalte jeg Willy. Det er han du ser i tegneserien over. 

Selv om jeg følte meg relativt trygg på tegning, hadde jeg nærmest null selvtillit til egne evner som manusforfatter og idéskaper. Så jeg prøvde heller å fiske etter gode historier og replikker fra venner og kjente. En av dem var Finn, som jeg hadde gått i klasse med på ungdomsskolen. Jeg viste ham noen tegninger av Willy i ulike situasjoner, bl.a. liggende i en hengekøye. Da foreslo Finn en serie der Willy legger seg i hengekøya, ser på leserne og sier "Hva glor du på?". Det var mer enn godt nok for meg. 

Serien er tegnet på grovt tegnepapir i A3 med tusjpenn og sprittusj. Jeg hadde lest at proffene brukte pennesplitt og pensel, men hadde ennå ikke våget å prøve det selv. Som de fleste sikkert ser er figuren inspirert av Viggo, med midtskill rappet fra kompisen hans, Julius. André Franquin både var og er et av mine største forbilder. Jeg var også fan av Run-DMC, og labbet rundt i romslige Adidas basketsko, så jeg ga Willy samme fottøy. 

Før denne siden hadde jeg tegnet noen striper i diverse skoleaviser, og startet på en rekke ambisiøse historier i skissebøker. Men dette er den første helsides tegneserien - som jeg fullførte. Den har aldri vært publisert noe sted. 

Samme år tegnet jeg også en årskalender med Willy, med en "artig" illustrasjon til hver måned. Disse kopierte jeg og fargela for hånd - og delte ut som julegaver til familien. De ble godt mottatt. Tanta mi bruker kalenderen fortsatt, hun bare setter inn nye datoer hvert år. 

Illustrasjonene tegnet jeg på samme A3 tegnepapir som helsiden - med sprittusj. Tegningene for september, oktober og november har jeg dessverre mistet, men her er de øvrige: 

I det ene året jeg gikk handelsgym lærte jeg å føre regnskap og skrive på maskin, så det var ikke totalt bortkastet. Selv om det føltes sånn den gangen. Året etter kom jeg inn på tegnelinja. Og Willy har jeg ikke tegnet siden den gang.