Tegn Serier i Fredrikstad

Fredag 15. september kl 18.00 har jeg et tegneseriekurs på Litteraturhuset i Fredrikstad. Kurset er gratis og åpent for alle - både store og små.

De som har lyst kan kjøpe og få signert boka Tegn Serier! 

Påmelding her

Egneserier: Kællær

 I 1988 var jeg 18 år og fullførte ettårig grunnkurs Tegning på Glemmen vgs i Fredrikstad. Jeg søkte om å komme videre på reklametegerlinja, men kom ikke inn. Like greit, ettersom jeg ikke hadde noe ønske om å bli reklametegner. Jeg bestemte meg for å satse alt på å bli serietegner - og mitt første mål var å få noe på trykk i en avis. 

Fredrikstad har to lokalaviser: Fredrikstad Blad og Demokraten. Jeg regnet med at hvis jeg tegnet en serie som foregikk i Fredrikstad ville sikkert en av avisene trykke den. Det var utgangspunktet for Kællær. 

"Kællær" er Fredrikstaddialekt for gubber, og jeg hadde veldig lyst til å lage serier om snåle gubber. Ikke minst fordi eldre mennesker, og særlig eldre menn, er lettere å tegne enn unge mennesker. De har flere tydelige linjer og karakteristiske trekk i ansiktet. Jeg koste meg virkelig med å designe figurer til serien, og som du ser på persongalleriet over lagde jeg mange av dem. (Altfor mange synes jeg nå i ettertid, for det er bedre å starte en slik serie med noen få, tydelige personligheter.) 

 Jeg prøvde å få med kjente lokale steder i bakgrunnen på flere av seriene, og all dialogen var på Fredrikstaddialekt, noe jeg hadde mye moro med. 

De første Kællær-episodene er basert på vitser jeg fant i en vitsebok. Jeg følte meg mye tryggere på å tegne enn å skrive, og særlig det å finne på idéer til historier synes jeg var vanskelig. Derfor, i stedet for å vente på inspirasjon til geniale idéer, startet jeg med disse vitsene og tok det som en øvelse i å få dem til å fungere visuelt. 

Jeg hadde lest at originaltegningene alltid var større enn formatet seriene ble trykket i så jeg tegnet disse i et enormt format: 31x48 cm. Dessuten klarte jeg sjelden å holde figurene innenfor rammene så formatet ble i praksis enda større. 

Kællær er rentegnet hovedsaklig med pensel og flytende tusj. Det er lurt å tegne i et litt stort format når man bruker pensel. Men ikke så lurt å bruke akvarellpapir til tusjing. Det har en ru overflate som sprer hårene i penseltuppen hele tiden, dessuten suger det til seg tusj så man blir nødt til å dyppe hele tiden. Å håndtekste med pensel er heller ingen god idé. 

Gråtonene i serien fikk jeg til ved å klistre Letratone på originalene. Letratone var dyrt, og siden originalene var enorme og jeg brukte altfor mye gråtoner (for å dekke over svakheter i tegningene) brukte jeg en liten formue på dette. Nå gjøres alle sånne gråtoner digitalt selvsagt. 

 Denne er ikke hentet fra vitseboka, men er en av vitsene far min likte å fortelle. Jeg regnet med at hvis jeg tegnet en av vitsene hans ville han synes det var mindre problematisk at jeg satt inne på rommet mitt og tegnet hele dagen - i stedet for å prøve å finne meg en skikkelig jobb. 

Her har jeg endelig klart å løsrive meg fra vitseboka og har funnet på historien sjøl. Kanskje ikke verdens morsomste poeng, men et stort framskritt for meg. Slapstick-humoren her er ganske vellykket, synes jeg. Og jeg hadde funnet en tusjpenn å håndtekste med. 

Med disse fire seriene i mappa gikk jeg til Demokraten, og... de gikk med på å trykke serien! Dessuten ville de lage en reportasje om meg! Nå hadde jeg slått gjennom og kunne se fram til en lang lysende karriere som profesjonell serietegner. 

Men Demokraten var selvsagt mest ute etter interessant lokalstoff. Og en kvisete tenåring som lager egne tegneserier på gutterommet, "illustrert" med et par av seriene var vel verdt et oppslag. En fast serie var de derimot ikke interessert i. Kanskje fordi de synes det fikk holde med stripeseriene bakerst i avisa? Eller de synes jeg var grådig som ba om 500 kr pr episode? Uansett, det eneste som ble trykket var persongalleriet og den første episoden. 

Jeg ble nødt til å prøve igjen. Og finne på noe bedre. 

Egneserier: Frederik II

Denne siden tegnet jeg i 1993, da jeg bodde i Fredrikstad. Den stod på trykk i andre utgave av gratisavisa Dag & Natt i Fredrikstad:

Jeg ble spurt om å lage en illustrasjon til første nummer av denne gratisavisa, som var en kopi av den tilsvarende Natt & Dag som utgis i Oslo. Jeg fikk inntrykk av at de var åpne for det meste, så jeg overtalte dem til å trykke en tegneserie. Den eneste betingelsen de satte var at handlingen måtte ha noe med utelivet i Fredrikstad å gjøre. Jada, sa jeg, men det jeg egentlig hadde lyst til å gjøre var en serie der statuen av byens grunnlegger plutselig ble levende og begynte å bevege seg rundt. Var det mulig å kombinere dette med utelivet kanskje? For å få svar på det måtte jeg finne ut mer om gamle Frederik. Utover at han var dansk og konge visste jeg (som de fleste andre fra Fredrikstad) lite om fyren. Research måtte til.

Dette var i tiden før internett, så all research startet på biblioteket. Til min store overraskelse hadde de ingen bøker om ham på Fredrikstad Bibliotek. Faktisk måtte en av bibliotekarene inn på magasinet og grave fram en bok om danske konger. Og der fant jeg noe jeg tror kan være grunnen til at så få Fredrikstadfolk vet noe om Frederik: Mannen drakk seg ihjel. Det var faktisk så ille at presten ved begravelsen hans uttalte at "kongens død måtte tilskrives et alkoholforbruk uten måtehold". Nå falt plutselig alle biter på plass. Det at byens grunnlegger var en fyllik var nesten et lite scoop, og det å se ham sjangle fra utested til utested i møte med dagens fredrikstanere mente jeg måtte være midt i blinken for Dag & Natt i Fredrikstad.

Nå er det kanskje på tide jeg nevner "medforfatteren" av denne siden. Wivi og jeg hadde gått på tegnelinja sammen, og vi snakket ofte om å lage tegneserier sammen. Jeg husker vi hadde mye moro med å snakke om denne serien, og planen var at vi skulle samarbeide om manuset i episodene som kom. Denne første episoden skrev jeg alene, men krediterte Wivi for å være sikker på at hun ville bli med videre.

Det som kanskje fristet mest med å få en tegneserie inn i denne avisa var tanken på å se en av seriene mine trykket på en hel avisside. De første amerikanske avisseriene hadde ofte en hel side å boltre seg på, men i årenes løp har tegneseriene fått tildelt stadig mindre plass i avisene. I våre dager betyr avisserier en liten klynge stripeserier, hver på størrelse med tre frimerker. Med unntak av noen serier i en russeavis tror jeg dette er eneste gang jeg har sett en av seriene mine fylle en hel avisside. Veldig kult! Men her stopper den positive delen av historien.

Avisa hadde to redaktører, det var mye krangling og surr og rot i kulissene, og en dag jeg kom innom redaksjonslokalene for å høre hvorfor jeg ikke hadde fått betalt for jobben jeg gjorde, møtte jeg bare et tomt lokale. Jeg fikk altså aldri betalt, det kom ingen flere utgaver av avisa, og følgelig heller ingen flere episoder av Frederik II, men det verste av alt var at jeg heller ikke fikk tilbake originaltegningen min. Det gjorde meg naturlig nok fly forbanna. Så forbanna at jeg faktisk helt hadde glemt og fortrengt denne serien - til jeg så den igjen i sommer. Mor mi hadde klippet den ut og tatt vare på den. Så siden du ser her nå er skannet inn fra en gammel, gulnet og brettet avisside.

Det er veldig artig å se serien igjen etter alle disse årene. Tegningene er ikke så så verst, men jeg ville nok ha formulert tekst og replikker litt annerledes i dag. Og "sluttpoenget" i siste rute er vel i tynneste laget...

Etter denne episoden ble jeg ekstremt påpasselig med hvem jeg sendte originaltegingene mine til. Nå for tiden skanner jeg inn alt og sender det digitalt.

Wivi tok forresten senere etternavnet Eilertsen og er nå redaktør hos Schibsted Forlag. Vi har fremdeles ikke laget noen tegneserie sammen.