Luke 7: Dongery

 Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Siden over er første versjon av side 110 i boka. Presentasjonen av Dongery ble veldig knapp, og ettersom vi ikke nevner navnet på noen av Dongery-medlemmene kan det virke som om Steffen Kverneland, Inga Sætre, Lene Ask og Anja Dahle Øverbye er medlemmer i Dongery - og det er de selvsagt ikke. Dessuten ble det litt trangt på siden. 

Øyvind og jeg ble enige om å heller gi Dongery en egen side. Her er førsteutkastet:

 En idé jeg hadde tidlig i arbeidet med boka men ikke hadde fått brukt, var å ha flere serieruter på siden og la Petter og bestefar bevege seg mellom rutene. Det kunne passe her, synes jeg: 

Mitt første møte med Dongery var via fanzinene de ga ut på tidlig 2000-tall. Dongery samarbeidet om tegneserier på høyst utradisjonelle måter. F.eks. stafettserier der de tegnet en rute hver, sider der noen tegnet ruter og snakkebobler og andre fylte inn figurer og bakgrunner, eller de tegnet siste rute på siden først og jobbet seg bakover til siden var ferdig. Disse fanzinene var veldig forvirrende å lese, og den forvirringen prøvde jeg å få fram på denne siden. 

Alle fanzinene er nå utgitt i en samleboks. 

Se også:
Dongerys hjemmeside

Luke 6: Europas Beste Tegneserier

 Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Denne siden kjempet jeg lenge med og måtte gjennom mange thumbnail-skisser før jeg fant ut hvordan elementene burde plasseres på siden: 

 Likevel var jeg ikke fornøyd. Teksten øverst til høyre virker klønete plassert. Rutene med Tintin viser tydelig hvordan Hergé brukte virkemidler, men Tintin-figuren kommer ikke så godt fram. Jeg la inn noen album nederst, og det virker litt trangt og overfylt. 

Redaktøren vår, Steffen Sørum, foreslo at vi burde bruke en omskrevet versjon av åpningsteksten fra Asterix-albumene. Da løsnet det. Jeg kom på at bestefar og Petter selvsagt måtte være plassert i Norge, siden forrige kapittel handlet om norske serier. 

Jeg fjernet også alle Tintin-albumene unntatt det første. Og lot bestefar speile Tintins positur. 

Luke 5: Fredric Wertham

 Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Fredric Werthams bok Seduction of the Innocent satte tegneseriene i et vanry som har vart helt fram til vår tid. I 1954 innførte den amerikanske seriebransjen selvsensuren The Comics Code, som la strenge bånd på hva som ble tillatt i seriebladene. Med årene ble ordningen stadig mer utvannet og irrelevant, og den ble endelig avviklet i 2011. 

Opprinnelig planla vi at Petter og bestefar skulle snakke med diverse «kjendiser» gjennom seriehistorien, bl.a. Willam Randolph Hearst, Stan Lee, Alan Moore og Dag Kolstad, men ideen ble droppet underveis. Vi ville heller bruke plassen på å vise figurene enn de som hadde tegnet, skrevet og redigert dem. Det var også mer ryddig å la bestefar fortelle hele historien enn å trekke inn andre fortellerstemmer. Riktignok møter de Carl Barks, Osamu Tezuka, Harvey Kurtzman og Robert Crumb underveis, men Wertham er den eneste «kjendisen» jeg tegnet flere ganger - og den eneste med en egen replikk. 

Her er et par bilder av Wertham og noen skisser på vei fram til ferdig side: 

Luke 4: De ni kunstarter

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Siden over var opprinnelig tenkt som en litt lengre sekvens. Her er det første manusutkastet fra Øyvind: 

Bestefar og Peter ankommer en stor bankettsal, tenk Endless-familien som møtes i Sandman. En rekke alvorlige eldre menn (eldre enn bestefar) og lett mystiske damer er samlet. Dette er de ni kunstarter: 

1: Polymnia: Maleri, tegning og fotografi

2. Clio: Skulptur og installasjoner

3: Melpomene:Teater

4: Urania: Arkitektur

5: Euterpe: Musikk

6: Terpsichore: Dans

7: Calliope: Litteratur

8: Erato: Film

9: Thalia: Tegneserier

Bestefar: Peter, møt Polymnia og Calliope, mine foreldre. De er litt gammeldagse, og er mest opptatt av malerier og romaner, men jeg liker best å kombinere. 

En utgreiing om de ni kunstarter…

Peter: Men er ikke tegneserier en helt ny oppfinnelse?

Thalia: På ingen måte. Bli med her. 

En av ideene vi diskuterte var å la disse figurene, de ni muser, være gjennomgangsfigurer i boka. Ideen ble droppet da det antagelig ville virke forstyrrende med så mange bifigurer, bedre å fokusere på de to hovedfigurene. 

Jeg ville gjerne ha hele sekvensen inn på én side. Da kunne det fungere å legge opp siden som et gresk tempel, med de ni musene som skulpturer i de åpne feltene:

Ettersom figurene ikke skulle brukes senere i boka var det unødvendig å designe dem. Derfor la jeg heller inn symboler for de ulike kunstformene: 

Dette var den aller første siden i boka jeg rentegnet og fargela. Det er antagelig også den siden som fungerer best alene. Mulig jeg lager et print av den eller noe. Innbiller meg at denne kan fungere fint rammet inn, hengende på veggen. 

Luke 3: Pyton

 Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Øyvind og jeg var enige om å ikke ha med våre egne serier i boka. Men hvis vi skulle plassere dem noe sted, hører Drabant (av Øyvind og Mikael Noguchi) sammen med Apefjes og Urban Legend på side 114, og jeg kunne antagelig lagt inn Ørn Bjørn & Jørn på denne siden om Pyton. 

Av en eller annen grunn fikk jeg for meg å bare knytte ett navn til hver av figurene, men de fleste figurene her har to foreldre (ikke tenk koffert nå): John Kåre Raake skrev den første historien med Wunder-Bjarne, men Tom Ostad tok figuren videre og gjorde ham til sin egen. Tommy Sydsæter var hovedtegner for Rhesus Minus og Redaktøren. Dag Kolstad skrev de første Dølle Døck-historiene. Kolstad bidro med ideer til de fleste Pytonseriene, men det inngår vel i redaktørjobben. Tom Ostad, Erik Nordgård og Bjørn Ousland leverte også manus til andre tegnere, det var i det hele tatt mange former for samarbeid i Pyton. 

Mange Pytonserier fikk ikke plass på denne siden, men den største utelatelsen er nok Bottolf Nerd av Tormod Løkling og Arild Midthun. Sorry gutter, det ble for trangt (høhø, jeg sa «trangt»). 

Luke 2: Corto Maltese

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Albumene om Corto Maltese er utgitt på norsk tidligere på ulike forlag og i ulike formater, men ikke komplett. Nytt i år er at Minuskel Forlag har bestemt seg for å gi ut alle de 12 albumene i kronologisk rekkefølge, i original sorthvitt og stort format. De starter med Unge År og klassikeren Balladen Om Det Salte Hav. 

Til illustrasjonen om Corto har jeg brukt elementer fra disse tre tegningene, og tegnet til det som «manglet»:

Her er en tidlig skisse av siden: 

Luke 1: Julehefter

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Vi starter med den mest «julete» siden i hele boka. Som du kanskje ser er logoen basert på Smørbukk-logoen. 

Kristian Hellesund jobber også med en bok om den norske tegneseriehistorien. Den skal utgis på engelsk og fungere som en presentasjon av norske tegneserier for et internasjonalt publikum. Han viste fram noen av oppdagelsene sine på Tegneseriefest i november. 

Hellesund gjør grundig research til boka, og av og til legger han ut nye oppdagelser på Facebooksiden til serienett.no. Bl.a. fant han ut at det kom to utgivelser med Knoll og Tott i 1911. Dermed var ikke Knold og Tot i skole Norges første tegneserieutgivelse likevel, som man hadde trodd i mange år. Så vi ble nødt til å endre teksten i tredje snakkeboble. 

Her er en tidlig skisse av siden: