Klaus Janson kommer til årets Raptus-festival, og da kan det passe fint å ta en kikk på instruksjonsbøkene hans.
Klaus Janson er mest kjent for samarbeidet med Frank Miller på Daredevil og The Dark Knight Returns, og har en lang karriere som tegner og tusjer, først og fremst for Marvel og DC Comics. Han har også undervist om tegneserier ved Scool of Visual Arts.
The DC Comics Guide to Pencilling Comics har spesielt fokus på actionserier - og særlig superheltserier. Men her er det også mye å hente for oss som ikke tegner muskelmenn i tettsittende trikoter.
Dette er ikke en bok for nybegynnere. Man bør ha litt erfaring med frihåndstegning for å få utbytte av den kjappe gjennomgangen av anatomi og perspektiv i den første delen av boka. Godt erfarne tegnere kjenner selvsagt til alt Janson nevner her, men det er en grei nok innledning.
Del to er langt mer interessant, der Janson tar for seg komponering av både enkeltbilder og helsider, og deretter gir en rekke gode eksempler der disse prinsippene brukes i historiefortellingens tjeneste.
I bokas siste del kommer den virkelige godbiten: Her viser Janson oss hvordan han trinn for trinn har tenkt og jobbet med en firesiders historie til Batman Black and White #3. Det er hovedsaklig en lavmælt fortelling om hovmesteren Alfred. Janson har tatt vare på alle skisser og det er en fryd å følge tankerekken hans og se de visuelle valgene han gjør underveis. Denne siste delen er verdt prisen på boka alene.
Janson er en av bransjens mest respekterte inkere, og i The DC Comics Guide to Inking Comics går han i dybden på nettopp dette. Boka har egne kapitler som går grundig gjennom temaer som redskaper, lys og skygge-effekter, skravering og teksturer. Han bruker eksempler fra bl.a Neal Adams, Mike Mignola og Bernie Wrightson i tillegg til sine egne serier.
For alle som er engasjert i actionserier er det en fryd å lese når Janson legger ut i det vide og brede om både konkrete teknikker og arbeidsfilosofien sin. Men det virker underlig at han såvidt nevner hvordan DC Comics jobber videre med seriene, med skanning og fargelegging. Dette gir boka et klart fokus, men man får også følelsen av at noe viktig er utelatt.
Boka lever mer opp til tittelen enn forgjengeren, for man får en grundig innføring i hva DC Comics krever av en tusjer. Men det gjør også boka mer snever. Vi som tusjer andre typer serier, som f.eks humorserier eller manga, har lite å hente her.
Derfor anbefaler jeg Pencilling-boka på det varmeste, mens Inking-boka mest er for de spesielt interesserte.
Har boken om penciling, og er enig i det meste stor står her. Synes selv at del 2 er mer informativ enn del 3, men det er en smakssak.
SvarSlettDet jeg savner mest ved boka, og som flere andre har påpekt også, er at til å være en bok om penciling (blyanter og skisser) så er det påfallende lite av det i boka. Majoriteten av eksemplene han bruker er allerede fullt ferdig blekk-tegninger.