Tegnelinja

Øvelser i lys og skygge, tegnet i Bratliparken.

Året jeg var 17 gikk jeg tegnelinja på Glemmen VGS i Fredrikstad. Linja het egentlig Grunnkurs Tegning og var forberedende til den toårige linja Reklametegning. 

Fram til da hadde jeg lært meg å tegne ved å kopiere fra tegneserier, både med myldertegninger og egne figurer. Jeg var vant til å være den beste (og eneste) tegneren i klassen. Nå var plutselig alle i klassen gode tegnere. Dessuten var alle eldre enn meg. De fleste hadde gått gymnaset og fundert på hva de skulle studere før de søkte seg til tegnelinja. For meg hadde det aldri vært noen tvil. 

Vi brukte hverandre som modeller for krokitegning. 

Hver skoledag startet med halvannen time frihåndstegning, med kroki og konturtegning. Så fulgte fag som fargelære og formlære. Vi lærte grunnprinnsippene for perspektivtegning, komposisjon og bruk av lys og skygge. Vi tegnet med blyant, tusj, penn, kullstift og pastellkritt, og malte med akvarell, gouache og akryl. I tillegg hadde vi to timer kunsthistorie hver uke. Alt dette er basiskunnskaper og -ferdigheter som jeg har nytte av den dag i dag. 

Fargeøvelse malt med gouache.

Vi hadde også to timer skrifttegning hver uke, der vi lærte kalligrafi og hvordan skrifttypene var konstruert. Vi designet omslag, plakater og logoer for fiktive band og firmaer. Dette var i tiden før Reform 94, så de eneste "normale" fagene vi hadde var en time norsk og gym hver uke. 

En av oppgavene i skrifttegning var å lage en logo av egne initialer.

Noe av det nyttigste jeg lærte på tegnelinja var å bruke skisseblokker i A3 til å eksperimentere, drodle og utvikle ideer. Jeg har fylt mange sånne blokker gjennom årene, og blar ofte gjennom dem på utkikk etter inspirasjon. 

Gamlebyen i Fredrikstad.

Året etter søkte jeg på reklametegning, men kom ikke inn. Antagelig på grunn av den dårlige karakteren i gym og den katastrofale karakteren i kunsthistorie (mer om det senere). Like greit egentlig. Det var jo serietegner jeg ville bli - ikke reklametegner. 

Forsideskisser: Tegn Serier!

Dine egne tegneserier var arbeidstittelen på boka da jeg presenterte den for Cappelen Damm. Redaktør Steffen Sørum mente tittelen kunne misforstås som en bok for samlere om hvordan de skulle ta vare på sine egne tegneserier - og foreslo heller Lag din egen tegneserie. Helt greit, jeg var uansett ikke så glad i den opprinnelige tittelen. 

Tegneserietitler bør være så korte som mulig, synes jeg. Det fungerer ofte best grafisk, og gjør tittelen lett å huske. Begge disse titlene var litt for lange. Aller helst ville jeg bruke Tegn Serier!, som Ola Hegdal hadde kalt et kursopplegg han laget for Den kulturelle skolesekken. En irriterende god tittel, som jeg skulle ønske jeg hadde funnet på sjøl. 

Nok om det. Skissa over er den første ideen til forsiden. Jeg skrev den litt om og skisset den på nytt i photoshop.  

Jeg har lenge hatt lyst til å gi ut et blad, album eller bok med en tegneserie på forsiden. Tidligere hadde Billy-bladet en omredigert og fargelagt stripe på forsiden, og jeg har sett fransk/belgiske album med en halvside fra innholdet på forsiden. Tanken er at serieinteresserte automatisk begynner å lese, og da har man oppmerksomheten deres. 

Men redaktøren var ikke overbevist. Cappelen Damm sender ut en årlig katalog for å markedsføre bøkene sine, med et lite bilde av alle forsidene. På et så lite bilde ville en tegneserie bli helt uleselig. Forsiden bør være enkel og tydelig. 

OK, serieruter blir kanskje for mye, men hva med snakkebobler? Hvis tittelen stod i en boble var det naturlig å tegne meg selv som "sa" tittelen høyt. Og titlene på kapitlene kunne stå i mindre bobler rundt figuren. 

Redaktøren likte ideen, men var skeptisk til en forside i sorthvitt. Var det ikke mulig å få inn litt farger? 

Siden åpningskapitlet i boka hadde en dempet rød bakgrunn, prøvde jeg den samme fargen på forsiden. 

Denne falt mer i smak. Men teksten i boblene var for kjedelige. De måtte sprites opp litt. 

Disse fungerte bedre. 

Men nå kom tvilen om tittelen tilbake. Den er for lang. Aller helst ville jeg bruke den Ola hadde funnet på, men prøvde en annen vri. 

Denne så bedre ut, men var fremdeles for lang. Tittelen fyller jo halve forsiden! 

Ingen vei utenom: Jeg spurte Ola pent om jeg kunne få bruke tittelen hans - og heldigvis sa han ja. Han hadde sluttet med tegneseriekurs og hadde ikke bruk for den lenger. 

Der satt den! Redaktøren godkjente, og det var bare å rentegne. 

Godkjent igjen, men var ikke den rødfargen litt blass?

Knallrødt fungerte heller ikke helt. Redaktøren ville gjerne ha litt flere farger. Kunne jeg ikke fargelegge figuren i midten? 

Siden figuren er sorthvit gjennom hele boka burde han være det på forsiden også, tenkte jeg, faktisk burde hele forsiden være sorthvit. Jeg prøvde ulike måter å legge inn bakgrunnsfargene eller primærfarger, men ingen av disse så særlig bra ut. 

Bare for å prøve noe helt annet gikk jeg tilbake til ideen om en tegneserie på forsiden. Her var det iallfall rikelig med farger. 

Redaktøren hadde selvsagt ikke endret mening om ruter på forsiden. Derimot hadde han fundert litt på om en sorthvit forside kunne fungere. En helsvart bakgrunn med hvite bobler og en figur i midten var ganske grafisk slående og ville garantert skille seg ut i både bokhandel, katalog og nettbutikk. 

Vi var enige! 

Jeg rentegnet figuren på nytt, med litt strammere strek og tydeligere hender. Og snakkeboblene fikk litt mer "schwung", på samme måte som inni boka. 

Senere tegnet jeg denne siden basert på teksten i boblene - og la den ut på Facebooksiden til Ørn Bjørn & Jørn. Skamløs markedsføring!