torsdag 23. september 2010

Stuntmetoden


Stuntmetoden er en enkel måte å lage en tegneserie på. Hvis du aldri har gjort det før er det et perfekt sted å begynne. Mange erfarne serieskapere lager også ofte stuntserier fordi det er en effektiv måte å utfordre seg selv til å finne på nye idéer, figurer og konsepter.


Det er mange ulike måter å starte en stuntserie på, men en måte som fungerer like greit for nybegynnere som for de mer erfarne er å først lage en tegneseriefigur. Ikke bruk figurer du har jobbet med før, de er ofte for avanserte og du har sikkert mange regler for hva de kan og ikke kan gjøre. Lag heller en helt enkel figur som du kan bruke til absolutt hva som helst. Her er figuren jeg har laget for anledningen:



Han ser ganske gretten ut, så det er personligheten hans foreløpig. Jeg kalte ham Jon-Børre, for det var det beste jeg kom på i farta. Gretne Jon-Børre altså, det er alt jeg trenger foreløpig.


Når du har din egen figur finner du fram et vanlig A4-ark og en blyant/kulepenn/tusjpenn eller annet du liker å tegne med og deler inn arket på denne måten:



1: Tegn først en ramme.

2: Del arket i tre deler i høyden.

3: Del arket på midten.


Ikke bruk linjal - det er best om alt er håndtegnet.


I første rute tegner du inn figuren din som gjør noe. Figuren kan gjøre hva som helst - gå, løpe, lage mat, hoppe utfor et stup, rane en bank... hva som helst annet enn å stå helt stivt rett opp og ned, for det blir for kjedelig.



Så finner du på en merkelig setning du kan skrive inn i serien. Det kan være hva som helst - noe du har hørt eller lest eller noe du bare finner på, et forslag kan være å slå opp en bok på en tilfeldig side og bruke den første setningen du ser. Det viktigste er at setningen ikke har noe som helst å gjøre med det du nettopp har tegnet. Her er noen jeg kunne ha brukt i ruta mi:


Jeg har varmekabler i bakhodet.

Når jeg spiser sau får jeg ull i munnen.

Jeg skal jule deg opp med en stekepanne!

Alt jeg hører er Simsalabim!

Neste gang skal jeg prøve uten bacon.

Bare gamlinger handler på Rema.


Men jeg valgte denne:



Så velger du hva du skal bruke denne setningen til. Er det tittelen på serien, en fortellertekst, noe som figuren sier/tenker/roper eller noe en annen figur sier?


Det morsomste er som regel å la figuren si det selv, særlig hvis setningen er helt absurd, så det valgte jeg:



Nå har du et utgangspunkt, og utfordringen i rute to blir å svare på spørsmålet Hva skjer så?. Ettersom du nå både har en tegning og en tekst, kan du velge å enten tegne akkurat det du har lyst til skal skje videre (og ignorere teksten), eller du kan bruke innholdet i teksten som en start på historien.


I min serie om Jon-Børre vurderte jeg å la ham få napp, at han ble arrestert fordi han ikke hadde fiskekort eller at en hai kom og slukte ham. Men jeg valgte å heller ta utgangspunkt i det han nettopp hadde sagt:



Nå er historien i gang, og det er bare å fortsette, rute for rute.


Jon-Børre fikk plutselig på seg et par skøyter:



Ikke sitt og tenk for lenge på hva du skal tegne og skrive - bare få det første som faller deg inn ned på papiret. Og ikke bruk for lang tid på tegningene heller. Dette er idétegning, målet er å skrive og tegne like fort som du tenker.


Når du kommer til siste rute finner du på en slags avrunding av historien. Det trenger ikke være noe sluttpoeng der, du må bare signalisere til leseren at nå er historien slutt på en eller annen måte.


Sånn ble den ferdige siden min:



Når du har en ferdig stuntserie har du et kladdemanus, som du kan jobbe videre med og lage en originaltegning.


Dongery-gjengen bruker ofte stuntmetoden når de lager seriene sine. De er stødige tegnere så de improviserer ofte rett på originalene, uten å skisse først.



De bruker mange ulike varianter av stuntmetoden: De bytter på å lage annenhver rute, begynner med siste rute og jobber baklengs, en tegner figurene og en annen skriver snakkeboblene, osv...



Hvis du kjenner noen du kan lage tegneserier sammen med kan det være morsomt å prøve ulike varianter av stuntmetoden.



Det er ganske uforutsigbart å jobbe med stuntmetoden ettersom det handler om å overraske seg selv fra rute til rute, og man vet aldri helt hva man får. Av og til finner man på noe helt genialt, og andre ganger blir det bare dritt. Men da er det bare å prøve igjen, for det tar jo ikke lang tid.


Sett i gang!


Neste gang: Originaltegning - Blyant


fredag 3. september 2010