Hva er Cartoon? Del 12: Tradisjonell animasjon

 

Fleischer Studio produserte sin egen versjon av Snøhvit allerede i 1933 - med rotoscoping av Cab Calloway som framfører St. James Infirmary Blues.

Innledning: Hva er cartoon?

De første tegnefilmene brukte en enkel og effektiv strek, men pionerer i mediet, som Winsor McCay, tegnet i en mer realistisk stil. Max Fleischer tok patent på rotoscoping allerede i 1915. Han var også tidlig ute med lydfilm, fargefilm og tredimensjonal celleanimasjon, men ble hver gang utmanøvrert av Walt Disney. 

Fleischers stereoptical effect fikk mindre oppmerksomhet enn Disneys multiplankamera.

1934 ble på mange måter et vendepunkt for Fleischer Studio. Da gikk patentet på rotoscoping ut, og de mistet eneretten til å bruke teknikken. Samme år strammet filmsensuren (Hays code) grepet. Det New York-baserte Fleischer Studio hadde ofte en røff og småfrekk urban humor i filmene sine. Denne ble de nå tvunget til å tone ned. Studioene i Hollywood, særlig det familievennlige Disney, hadde færre problemer med sensuren. 

1934 var også året Disney begynte produksjonen av Snow White and the Seven Dwarfs. En viktig målsetning var å utvikle gummislangeanimasjon i en mer realistisk og detaljert retning. Animatørene studerte akttegning og kroki, og effektanimatørene fant nye måter å skape troverdig ild, vann, vind, osv. Filmen kombinerte også rotoscoping (Snøhvit, dronningen og prinsen) og cartoony animasjon (dvergene og dyrefigurene) på en sømløs måte. 

Snøhvits dans var rotoscopet fra referansefilm av modell Marge Champion. 

Disney utviklet disse teknikkene videre og formulerte 12 grunnprinsipper for animasjon som de fortsatte å bruke i alle tegnefilmene sine:

1. Squash and Stretch

2. Anticipation 

3. Staging

4. Straight ahead and pose to pose

5. Follow through and overlapping action

6. Slow in and slow out

7. Arcs

8. Secondary action

9. Timing

10. Exaggeration

11. Solid drawing

12. Appeal

Visuell gjennomgang av grunnprinsippene. 

Mange omtaler tradisjonell animasjon som Disneystil, men de andre animasjonsstudioene brukte også de samme teknikkene. Disney var riktignok størst og holdt på lengst, men der måtte animatørene samarbeide og fordele oppgavene i de store langfilmprosjektene. Hos de andre studioene fikk animatører og regissører ofte mer kreativ frihet i kortfilmene - som William Hanna, Joseph Barbera, Chuck Jones og Tex Avery. 

Tex Avery parodierte de familievennlige Disneyfilmene i Red Hot Riding Hood (1943).

Disney produserte jevnlig helaftens tegnefilmer fram til 2004, da de gikk over til digital animasjon. Fram til da beskrev de teknikken som feature animation eller hand drawn animation. Nå er det mer vanlig å bruke begrepet traditional animation. 

Tradisjonell animasjon kalles ofte cartoon style eller rett og slett cartoony. 

Del 13: Begrenset animasjon (kommer)

Hva er Cartoon? Del 11: Forfilm

I 1932 tilbød denne kinoen en helaften - med tegnefilm, sport, nyheter og en langfilm med The Marx Brothers.

Innledning: Hva er cartoon?

De første filmene som ble vist på kino var kortfilmer, kalt one-reelers, filmer som fikk plass på én filmrull og varte ca. ti minutter. Komedier var mest populære, men det nye mediet eksperimenterte fritt med både form og innhold. Med tiden kom filmer som varte over flere filmruller. 

In the Park (1915) Filmkomikere som Charlie Chaplin, Buster Keaton og Harold Lloyd spilte i en lang rekke one-reelers før filmene deres ble gradvis lengre i 1920-årene. Mange tidlige cartoons var inspirert av disse filmene. 

I 1920- og 30-årene ble langfilmer mer vanlig, og de fikk lyd og farger. En helaften på amerikanske kinoer bestod ofte av en langfilm, som var hovedattraksjonen, og ulike typer kortfilmer som ble vist før langfilmen: Serials (føljetonger), newsreels (nyheter), cartoons (tegnefilmer) og shorts (diverse kortfilmer). Langfilmene ble kalt feature films, eller bare features. 

Filmplakat tegnet av Gustaf Tenggren.

Forfilmene fra Walt Disney Studio var både populære og anerkjente. De vant samtlige Oscarpriser for cartoons gjennom hele 1930-tallet. Etter at Snow White and the Seven Dwarfs ble en publikumssuksess i 1937 fokuserte Disney mer på helaftens tegnefilmer, med drama og patos, enn på humoristiske kortfilmer. Langfilmene ble markedsført som animated features - for å understreke at dette var noe annet enn cartoons. 

De andre animasjonsstudioene tok over stafettpinnen og produserte en lang rekke kortfilmer, med høyt tempo og absurd slapstick-humor. MGM mottok 7 Oscarstatuetter for sine Tom & Jerry cartoons, før de la ned produksjonen i 1958. Warner Bros fikk 5 Oscars for sine Looney Tunes/Merrie Melodies før de også ga seg i 1969. 

Mouse Trouble  (1944)

Da denne Oscarkategorien ble opprettet i 1932 het den The Academy Award for Short Subjects, Cartoons. I 1971, da alle de store studioene hadde sluttet å produsere cartoons for kinovisning, endret prisen navn til Short Subjects, Animated Films,  og i 1974 til Best Animated Short Film. 

I 1950- og 60-årene kom TV-apparatene, og amerikanerne foretrakk å se nyheter, sport og cartoons hjemme. I samme periode fikk mange langfilmer animerte tittelsekvenser. Disse var ofte fargerike cartoons som satte publikum i stemning før filmen begynte. Utover 70-tallet dalte interessen for animerte tittelsekvenser, men de dukker fortsatt opp i ulike varianter. 

The Pink Panther (1963) har antagelig den mest kjente animerte tittelsekvensen. Filmen fikk flere oppfølgere, og tittelfiguren levde videre i TV-serier, tegneserier og merchandising. 

Den neste generasjonen filmskapere hadde et nostalgisk forhold til å se cartoons som forfilmer på kino. I 1988 kom filmen Who Framed Roger Rabbit, en samproduksjon mellom Disneys Touchstone Pictures og Steven Spielbergs Amblin Entertainment. Filmen åpnet med en animert kortfilm, og det ble produsert tre øvrige kortfilmer med Roger Rabbit som ble vist som forfimer til Honey, I Shrunk the Kids (1989), Dick Tracy (1990) og A Far Off Place (1993). Selv om disse forfilmene ofte ble omtalt som cartoons, var den offisielle benevnelsen shorts. 

Tummy Trouble (1989)

Pixar produserte en rekke animerte kortfilmer før langfilmen Toy Story kom i 1995. De har også fortsatt tradisjonen med å vise nyproduserte kortfilmer før hovedfilmene. Disse kortfilmene blir heller ikke markedsført som cartoons - men som Pixar Shorts. 

Del 12: Tradisjonell animasjon

Julekalender, luke 24

I Tormod og Arilds versjon sitter Jan Mayen på Valemon nede til venstre i bildet - han roper GOD JUL til endene og de roper tilbake. Det gir stripa litt mer følelse av realisme enn at Donald og nevøene roper GOD JUL til oss leserne. Skrue er plassert til høyre for nissen, så det er han som får siste replikk. Arild har også tegnet alle reinsdyrene og ikke jukset, som meg, ved å la reinsdyrene forsvinne ut at bildet mot høyre. 

Det var den julekalendern. Litt kjedelig at det ikke var originaltegninger på slutten kanskje, så som en liten bonus legger jeg ved noen Donaldskisser fra 1995. Da satt jeg på Tegnestuen Gimle i København sammen med bl.a. Flemming Andersen. Han tegnet Donald-serier for det danskene kaller Jumbobøger og vi kaller Donaldpocket. 

Som dere sikkert har fått med dere tegnes pocketbøkene i en litt annen stil enn i Donaldbladet. Den omtales gjerne som den italienske stilen, og Giorgio Cavazzano regnes som den fremste utøveren innenfor denne retningen. Flemming brukte model sheets basert på tegningene til Cavazzano som utgangspunkt for hvordan endene i seriene hans skulle se ut. 

Disse skissene er også basert på Cavazzanos modelltegninger. Litt knoting til å begynne med, men etterhvert fikk jeg litt mer dreisen på det. Syns jeg sjøl, iallfall. 

Til slutt legger jeg også ved et skrytebilde av da jeg møtte Cavazzano på Raptusfestivalen i 2012. Engelskkunnskapene hans var omtrent på nivå med italienskkunnskapene mine så det ble ikke mye til samtale mellom oss. Men det var storveies å se ham tegne - og jeg innså at jeg fremdeles har mye å lære. Iallfall hvis jeg vil leve av å tegne Disneyender. 

God jul!

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 23

På de to siste stripene har jeg ingen blyantskisser, bare kladdemanus. 

I Tormod og Arilds versjon er teksten litt endret. Nevøene snakker ikke om "våre gaver" men om "barnas gaver", noe som gjør dem litt mindre egoistiske. Og Julenissen presiserer at det er et GNUKKMANN ™ pusseskinn han har med til Skrue. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 22

Som sagt lagde vi disse stripene i 1999, og denne stripa viser det veldig tydelig. De av dere som har noen år på baken husker sikkert hvor nervøse vi alle var for at alle verdens datasystemer skulle bryte sammen på nyttårsaften i 2000. Det er selvsagt morsomt å ha med referanser til aktuelle saker i en stripeserie. Hadde vi laget disse stripene i dag ville vi kanskje hatt med en Edward Snowden-referanse; om at NSA i flere år har levert hemmeligstemplede opplysninger om snille barn til Nordpolen. 

Eller kanskje ikke. 

I Tormod og Arilds versjon nekter pilotene å fly fordi Skrue ikke vil betale dem overtidstillegg i jula - noe som selvsagt ikke er noe problem med nissens reinsdyr, de skal bare ha litt ekstra havre. Tormod skrev denne alternative versjonen allerede i 1999, i tilfelle vi ikke fikk stripene utgitt det året. Ikke så dumt det...

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 21

I Tormod og Arilds versjon tegnet Arild et oversiktsbilde med nordlys i rute to - for variasjonens skyld, og for å minne leserne på hvor handlingen foregår. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 20

 

Alltid morsomt å tegne figurer som sparker noen i rompa (jada, så barnslig er jeg). Her så jeg fram til å tegne at Donald og Skrue sparker hverandre etter tur - men dessverre ble det aldri noe av… 

I Tormod og Arilds versjon tegnet ikke Arlild Julenissen i rute to. Det fungerer bedre, for det gråtkvalte, tiggende blikket jeg ga ham strider mot Julenissens personlighet - både i resten av stripene og sånn generelt. Nissen har mer autoritet enn dette. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 19

Her har Tormod latt seg inspirere av en av episodene i Don Rosas bok om Skrues livshistorie. Hovedhistorien i årets Donald julehefte handler også om Skrues barndom, så disse stripene passer tematisk fint inn som en bonushistorie i juleheftet. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 18

Blyantskissa var ikke mye å skryte av denne gangen, men har jeg bestemt meg for å legge ut alt jeg har så må denne med også. Jeg er fremdeles misfornøyd med hvordan nissen holder skuldrene til Skrue i siste rute - det ser bare ikke bra ut. Men tegningen av Donald til slutt liker jeg godt. 

I Tormod og Arilds versjon har Arild valgt å la Skrue snyte seg i et lommetørkle i siste rute. Jeg har sikkert sagt det før, men etter min mening har Arild konekvent funnet bedre fortelletekniske løsninger enn meg gjennom alle disse stripene. Men akkurat i denne stripa er jeg litt uenig med valget hans. For når både nissen og Donald snakker om et pusseskinn, og Skrue snyter seg i noe som kan se ut som et pusseskinn, vil nok mange lesere trekke slutningen at det er dette han snyter seg i (noe det ikke er). Det at fargeleggeren har gitt samme farge til lommetørkleet som til pusseskinnet, som dukker opp i neste stripe, bidrar også til denne misforståelsen. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 17

Tormod leverte manus til de åtte siste stripene på en gang. Som sagt tok vi de fleste forrige manusene over telefon, men disse ble skrevet ned og printet ut. 

Her liker jeg veldig godt ansiktsutrykket Donald har i siste rute - både i kladdemanuset og blyantskissa. Måten Julenissen holder skuldrene til Skrue på er jeg derimot ikke så begistret for. Det ser ikke så kameratslig ut som Tormod ba om i manuset. 

Jeg har tegnet figurene i halvfigur, men i Tormod og Arilds versjon har Arild zoomet litt ut og tegnet dem i helfigur. I siste rute rusler Skrue og Julenissen innover i ruta. Vi ser dem bakfra og ser derfor ikke ansiktsutrykket til Skrue. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 16

I Tormod og Arilds versjon har Arild speilvendt rute en og to, sånn at nevøene kommer løpende inn fra venstre - med leseretningen. I rute to viser viser Arild bare en rasende Skrue og en snakkeboble som kommer fra noen bak ham. Min versjon, med nevøene i bildet fungerer ikke like bra, for nevøen til høyre i bildet (Doffen) ser jo til høyre og ser altså julenissen før de andre. 

En artig detalj er at Arild har tegnet julenissen med vanlig menneskenese. Jeg antok at han skulle ha snute, som alle andre i Donalduniverset, men det er tydeligvis tradisjon for å tegne ham mer menneskelig i Disneysammenheng. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 15

Tormod skrev manus til alle stripene i denne historien, men jeg rentegnet bare de 14 første. Resten tegnet jeg kladdemanus av, og så sendte vi alt inn til Disney for godkjenning. Jeg jobbet videre med blyantskisser mens vi ventet på godkjenning. Den godkjenningen fikk vi som sagt aldri, så fra og med i dag og fram til jul blir det bare kladdemanus og blyanskisser. 

Jeg liker veldig godt lydordet RAS! Det er et "jukselydord" i samme kategori som SNUBLE! og EKSPLODERE! 

Sånn ser blyanskissene mine ut før jeg rentegner/tusjer dem. Jeg liker å skisse grovt først med en blå fargeblyant og så jobbe mer detaljert med en 2H-blyant etterpå. 2H er hardere enn den vanlige HB og legger derfor ikke igjen så mye bly. Dermed blir det mindre å viske ut til slutt. 

Her mangler selvsagt alle lekene  i siste rute. De skulle jeg tegne senere, når vi fikk klarsignal fra.. ja, du vet. 

I Tormod og Arilds versjon har Arild gått amok med detaljene i siste rute og tegnet en bølge av leker som begraver både Jan og de to endene. Vi ser bare hatten og lua til Donald og Skrue. 

Dessverre har de besinnet seg og brukt lydordet ROMLE. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 14

Tormod er en av landets beste tegneserieforfattere og en glede å jobbe med. Manusene hans er både morsomme og fullendte. Av og til prøvde jeg å tenke ut bedre eller morsommere måter å fortelle disse stripene men endte alltid opp med å innse at manuset hans var den beste løsningen likevel. 

Men akkurat denne stripa klarte jeg å få Tormod til å forandre på. Poenget skulle egentlig være at nevøene leser beskrivelsen av seg selv, den som står i rute to, og blir gretne. Jeg foreslo at de heller kunne tenke seg om litt, og så endre på det som stod skrevet om dem. Tormod likte idéen og lot meg få tegne den. Tror replikken i siste rute er mitt forslag også. 

Jeg har samme billedutsnitt i alle rutene, men i Tormod og Arilds versjon har Arild gjort det hele litt mer variert. I siste rute løper to av nevøene for å fortelle Skrue om hva de har oppdaget. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 13

I Tormod og Arilds versjon er Ole, Dole og Doffen med i alle rutene, og Arild har valgt andre, mer effektive kameravinkler enn meg. Han har også oppdatert maskinparken til leketøyfabrikken. Dataskjermene jeg har tegnet her ser ut som de hører hjemme i et annet århundre. Og det gjør de jo, siden de er tegnet i 1999. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 12

I denne stripa knotet jeg litt med å vise at endene tok av seg de tykke polarjakkene. Det ville kanskje bli en litt brå overgang fra forrige stripe hvis de plutselig bare stod der i sine vanlige jakker? Løsningen med å la Donald ta av seg jakka, henge den opp og så stå der og glane i siste rute - var ikke optimal. Måten Jan Mayen trekker til seg Skrue, hånda til Jan som går ut av bildet, fyren som løper mot leseretningen foran Donald… bidrar til å gjøre sisteruta veldig klønete. 

Og burde ikke Jan Mayen også hatt på seg Hawaiiskjorte? 

I Tormod og Arilds versjon har de lagt til en rute først - der Jan og den andre fyren hvisker sammen mens endene i bakgrunnen tar av seg jakkene. 

De to siste rutene er slått sammen. Han ene fyren ler nervøst mens Jan dytter Skrue foran seg i retning markedsavdelingen. Da kommer Skrue lengst til høyre i bildet, noe som passer bra siden han har den siste replikken. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 11

Man kan leke seg litt med proporsjoner i tegneserier; bittesmå hus kan være romslige på innsiden. Heisen i skuret i forrige stripe så ikke ut som den rommet alle figurene, men her er de altså. 

Det er forresten galskap å ha så mange figurer med i en stripeserie. Hele fem figurer må tegnes inn i nesten alle rutene, i tillegg til eventuelle bifigurer. Morsomt å ha med alle nevøene på tur, selvsagt, men rutene kan av og til bli litt trange. Jeg burde også ha variert mer - de to første rutene blir for like. 

Man bør være forsiktig med å tegne at figurene står på bunnlinja, altså at den nederste rammestreken fungerer som gulv. Da mister man mye av den tredimensjonale romfølelsen. Her ville det fungert mye bedre om vi hadde sett gulvet, i tillegg til taket og veggene, for å få fram en litt mer klaustrofobisk heisfølelse. 

Arild har tegnet en mye bedre heis i Tormod og Arilds versjon. Rute to er mindre, og viser Jan på vei ut av heisen. Rute tre er mye større, og vi ser flere små fyrer som løper omkring med hawaiiskjorter i fabrikklokalet. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 10

Dette kladdemanuset tok jeg også vare på, og igjen er det en interessant endring i forhold til den ferdige stripa, som opprinnelig hadde fire ruter. 

Kladdemanus tegner/skriver jeg med enten blyant, tusjpenn eller kulepenn. I dette tilfellet brukte jeg en svart kulepenn. Men du legger kanskje merke til en blå kulepenn et par steder? Der har Tormod redigert; han foreslo å slå sammen de to rutene i midten. Han ville også ha med lydordet DING i siste rute, men det glemte jeg visst… 

Den ferdige stripa fikk som du ser tre ruter. 

Jeg slet litt med å få alt tydelig i siste rute. Det at døra på skuret skulle gå én vei og heisdøra motsatt vei virket litt ulogisk, og hvis jeg husker rett så kranglet jeg med Tormod om akkurat det. Tormod må ha argumentert godt, for det ble som han ville. Litt klønete av meg å plassere Jan Mayen og snakkebobla hans midt i bildet på denne måten. Vi burde sett mer av heisen - som jo er poenget i denne stripa. 

Tormod og Arlilds versjon har også tre ruter. Rute to er mindre enn de andre og har zoomet litt inn så det er lettere å se hva Jan Mayen holder på med. I første og siste rute ser vi alle figurene, og alle endene blir overrasket i siste rute. Jan er plassert helt til høyre i bildet, og heisdøra er ikke vidåpen men litt på gløtt. 

Les mer: 
Julekalender med Donald

Julekalender, luke 9

Når jeg hadde tegnet en stripe ferdig pleide jeg å kaste kladdemanuset, men dette manuset har jeg av en eller annen grunn tatt vare på. Kanskje fordi Tormod gjorde noen interessante endringer underveis? 

Skrues replikk i første rute har jeg ikke tegnet en boble rundt. Jeg husker ikke helt, men tror det var meningen at Skrues replikker i rute en og to opprinnelig skulle stå i samme snakkeboble i rute to. Det ville i så fall blitt en altfor stor snakkeboble, altfor mye tekst, så replikken ble splittet i to. 

Her har Tormod funnet en mye bedre sluttreplikk i siste rute. 

Det lille skuret ser OK ut, men jeg burde tegnet to, ikke tre, tverrplanker på døra. Det kan forvirre leserne til å tro at det står skrevet en Z på døra. Og man bør unngå å forvirre leserne. 

I Tormod og Arilds versjon har Arild tegnet kun to tverrplanker på døra, og skuret er plassert på en høyde litt i bakgrunnen sånn at den står for seg selv og blir ikke overlappet av Valemon. Tormod har fjernet alt Skrue nevner om økonomien i leketøyfabrikken. 

Les mer: 
Julekalender med Donald 
Kladdemanus

Julekalender, luke 8

I Tormod og Arilds versjon har Tormod justert og forbedret de fleste replikkene. Arild tegnet alle figurene i første rute, med Ole, Dole og Doffen ridende på Valemon. 

Les mer: 

Julekalender med Donald

Julekalender, luke 7

Da jeg tok disse gamle stripene fram fra skuffen fant jeg nesten ingen av manusene Tormod skrev. Hadde jeg mistet dem - eller kastet dem? Så husket jeg at  jeg hverken hadde epostadresse eller datamaskin i 1999. Vi tok de fleste manusene over telefon. 

Når jeg hadde tegnet ferdig noen striper ringte jeg Tormod for å høre om han hadde flere manus, og det hadde han som regel. Noen ganger hørtes det ut som om han bare fant på manusene der og da, men de var så gode at han hadde nok tenkt ut det meste på forhånd. Jeg noterte hva figurene skulle si og gjøre og så tegnet jeg videre. 

Dette manuset skrev Tormod på et av møtene vi hadde underveis. Det er interessant å se at han endrer på replikkene, selv mens han skriver dem ned. Sluttreplikken strøk han også ut fordi han kom på en ny og bedre. 

Tormod var også åpen for forslag jeg kom med underveis. Ingen av oss hadde jobbet med Disneyserier før så vi måtte prøve oss fram. 

Begynte å føle meg trygg på stilen nå, så denne tegnet jeg bare en gang. Med unntak av å droppe lydordet DUNK! i andre rute så fulgte jeg manuset som det var skrevet. 

I Tormod og Arilds versjon er Donald byttet ut med Skrue. Teksten er endret til å handle om Skrue og Donald, men poenget er temmelig likt. 

Les mer: 
Julekalender med Donald