Foredrag

Jeg holder ofte foredrag om diverse tegneserierelaterte tema. Det kan være presentasjoner av tegnere, stilretninger, epoker eller egne serier. Foredragene varer vanligvis ca 45 minutter, men det kan tilpasses. Ta gjerne kontakt hvis du trenger et foredrag om tegneserier: tegneseriekurs@hotmail.no

Her er eksempler på foredrag jeg har holdt: 

Tegneserienes Historie
Fra hulemalerier og fram til dagens nettserier. Hvordan får man plass til alt dette på litt over hundre sider? Jeg forteller om hvordan Øyvind Holen og jeg jobbet med boka Tegneserienes Historie og presenterer de viktigste seriene fra USA, Japan, Europa og Norge.

Jeg, Arne Næss
Ola A. Hegdal og jeg samarbeidet om tegneseriebiografien Jeg, Arne Næss. I dette foredraget viser jeg en rekke foto, skisser, manus og originalsider, og prøver å gjøre rede for hvordan  man formidler filosofi gjennom ruter og bobler.

Kurs med Hegdal

Ola A. Hegdal har tegneseriekurs på Nesodden Bibliotek i september og oktober. Påmeldingsfrist: 1. september.

Les mer på Bibliotekets nettside.

Manuskurs, del 10: Lydskrift

Tekst som er skrevet inn i snakkebobler er ikke egentlig tekst - det er stilisert lyd, eller lydskrift, som jeg liker å kalle det. Det er derfor de kalles snakkebobler og ikke tekstbobler. Hensikten er at leseren skal "høre" lyden av figurenes stemmer inne i sitt eget hode.

Hvis du gjør et opptak av en helt vanlig samtale og så skriver alt som ble sagt helt ordrett, vil du antagelig oppdage hvor ujevnt folk snakker. Det er flust med gjentagelser, små pauser, eeh-lyder og intetsigende tilleggsord som liksom, atte og asså. Det er svært få som utrykker seg helt presis hver gang de åpner munnen, og så å si ingen som snakker korrekt hverken bokmål eller nynorsk - iallfall ikke uten å anstrenge seg. En filmmanusforfatter skriver med tanke på at en skuespiller skal gjøre teksten levende. En tegneserieforfatter derimot vet at teksten skal leses nøyaktig som den er skrevet - ikke minst hvis tegner og forfatter er en og samme person. Det kan derfor lønne seg for en serieforfatter å skrive på en muntlig og levende måte.

Dialekter er et typisk eksempel på lydskrift. Det letteste er selvsagt å skrive den dialekten du selv snakker, eller en du kjenner godt. Hvis serien din skal ha med figurer som snakker en dialekt du ikke helt mestrer, kan du enten la det bli parodisk ved å skrive sånn du tror det skal være - eller du kan spore opp noen som faktisk kan dialekten og som kan hjelpe deg. I eksempelet ovenfor fikk forfatter Ola Hegdal hjelp av en kollega fra Hallingdal med å få til den rette ordlyden i hallingdialekten.

Andre typer lydskrift er gebrokkent norsk, stamming, barnespråk og folk som er forkjølet: "Jeg ed thå fodkjøded!". Det er utallige måter å uttale det norske språket på, og en morsom utfordring å prøve å gjengi dem skriftlig. Jeg pleier å tenke på det som at jeg skriver en film der jeg får lov til å spille alle rollene sjøl.

Av og til er grensene mellom replikker og lydord flytende. Snufs! skal i denne sammenhengen ikke leses som et ord, men oppfattes som en lyd. Det er altså et lydord selv om det er plassert i en snakkeboble.

Når noen kremter kan man bruke ord som Ahem eller Hrrrmf, men det er også mulig å jukse og skrive rett og slett Kremt!

En liten advarsel til slutt: Husk at mange synes det er slitsomt å lese store mengder lydskrift, så hvis du lar alle personene i serien din snakke i et språk som leserne må dekode fonetisk for å få med seg meningen risikerer du å miste en rekke lesere. Det vanlige er å la hovedpersonen(e) snakke på en lett leselig måte mens bifigurene gjerne er mer fargerike og eksentriske.

Tema neste gang: Unike stemmer.

Ola A. Hegdal

Ola A. Hegdal tegnet i flere år stripeserien På Kloden i Universitas og var med på å starte bladet Fidus. Han har skrevet manuset til tegneseriebøkene Jeg, Arne Næss og Blått Blod, er fast skribent i Hallo i Uken og anmelder krimbøker i Dagens Næringsliv.

Og av og til holder han tegneseriekurs.

Når og hvor holdt du ditt første tegnerseriekurs?

På Deichmann bibliotek (Serieteket), sammen med Tore Strand Olsen. Tror det var i 2004?

Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp kursene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?

Et hovedpoeng er å få folk til å tegne mest mulig, å lage ferdig tegneserier, slik at vi kan se på hva som fungerer bra og hva som fungerer dårligere. Jeg vil helst sette folk i gang med å lage en tegneseriefigur. Etterpå skal vi bruke denne figuren til å lage en kort serie, 1-2 sider. De som ikke klarer å finne på en historie til en kortserie, får en oppgave fra meg. Når alle har laget sin egen serie, trykker vi de ferdige seriene i et lite hefte, som deltakerne kan få med seg hjem.

Vi skal også prøve å se på hvordan man jobber med ideskisser og storyboard, et viktig verktøy for å forbedre manusprosessen. Vi vil også ta for oss tegning som praktisk prosess og håndverk, med fokus på papir og tegneredskaper.

Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs?

Deichmann bibliotek, Grünerløkka (Serieteket). Midt-norsk kunstfestival, Inderøy. Kulturskolen, Inderøy.

Er det noe sted du jevnlig holder kurs?

Ikke for øyeblikket.

Hender det at du reiser til andre deler av landet for å holde kurs, eller underviser du kun i nærmiljøet? Og hvor i landet holder du til?

Jeg reiser der det er behov for det. Bostedet mitt er på Nesodden i Akershus fylke.

Har du planer om å holde kurs igjen snart?

Neste kurs blir ved Nesoddtangen bibliotek, 29. september til 3. november 2009. Mer informasjon her.

Hjemmesiden til Ola.