Kommentarspor - Det var en gang i Midtøsten...

I 2004 hadde Dagbladet på søndager satt av plass til satiriske tegneserier og vitsetegninger under tittelen Stygt, og jeg ble spurt om å bidra. Tema kunne jeg velge fritt selv.

Jeg begynte da å tenke på angrepet på World Trade Center, fordi i 2004 var dette relativt nært i tid, og noe man helst ikke spøkte med. Ergo var det et godt emne for satire, tenkte jeg og satte igang med å idémyldre.

En tanke som dukket opp under idémyldringen var - hvis jeg byttet ut flyene med papirfly, hva ble da de to skyskraperne? Blikkbokser kanskje? Og blikkbokser blir jo ofte brukt som blink når man øvelsesskyter - iallfall på film. Da dukket grunnidéen opp, og jeg noterte den ned:

Jeg noterte også andre idéer, men likte denne best så den jobbet jeg videre med.

Ved nærmere ettertanke virket det litt rart at terrorister skulle stå og kaste papirfly på blikkbokser. Papirfly er jo ganske barnslig - hva om jeg tegnet terroristene som barn? Kanskje de kom på denne tanken når de var små? Kanskje det var Osama bin Laden selv som kom på dette?

Det å vise hvordan kjente personer ble som de er ved å gå tilbake til barndommen deres er et velkjent fortellergrep i satiriske tegneserier. Det finnes f.eks. utallige serier om den unge Hitler. Den unge bin Laden derimot var det ingen som hadde laget serier om ennå, ikke som jeg hadde sett iallfall.

Nå var idéen på plass, og jeg lagde dette kladdemanuset:

Her kunne siste rute (med litt justeringer) stått på egen hånd og blitt en vitsetegning. Men jeg valgte å la det bli en side ved å bygge opp til sluttpoenget med å la gutten vise i detalj hvordan man bretter et papirfly. På den måten blir sluttscenen desto mer overrumplende og effektiv også, tenkte jeg.

Nå gjensto bare å tegne serien. Jeg passet på å gjøre guttene ekstra søte og sjarmerende.

Som du ser endret jeg tittelen fra En fin dag i Midtøsten til Det var en gang i Midtøsten... som jeg synes passet bedre. Av plasshensyn la jeg tittelen inne i første rute.

Det viste seg at jeg hadde misforstått formatet serien skulle publiseres i - jeg trodde Stygt-konseptet skulle fylle en hel avisside. Derfor er originalen til denne siden enormt stor (jeg måtte brette og skanne den flere ganger i den lille A4-skanneren jeg hadde den gangen) for at den skulle se OK ut i A3. Men Dagbladet ville trykke serien (og vitseteningene) på plassen til to søndagsstriper, noe som til sammen blir cirka et A6-format. Heldigvis hadde jeg holdt detaljnivået lavt, så serien var fremdeles lesbar i det knøttlille formatet. Faktisk ble jeg overrasket over hvor mye man kan krympe en tegneserie på trykk. På nett og skjerm derimot er det begrenset hvor mye krymping de tåler før de blir uleselige.

En ting til: Etter at Dagbladet trykket denne, fikk jeg solgt den inn til Ernie-bladet. Siden var litt for kort til å passe inn i det smale formatet på bladet, men det kunne lett løses ved å legge en tittel øverst. I et anfall av latskap sendte jeg bare inn siden som den var og regnet med at de klarte å finne på en passende tittel. Det skulle jeg aldri ha gjort. Når jeg så bladet i butikken hadde de skrevet OSAMA med store bokstaver øverst på siden, noe man trygt kan si ødela overraskelsesmomentet i siste rute.

Jaja. Jeg håper jeg lærte noe av dette...

Manuskurs, del 3: Grunnidéer

Alle historier, korte som lange, handler om forandring. Vi får vite noe i begynnelsen av historien - så skjer det noe - og på slutten er ting annerledes enn de var i begynnelsen. I lange historier skjer det flere forandringer, men den viktigste forandringen kommer gjerne mot slutten av historien og kalles klimaks. I korte humorserier kalles dette poenget. 

Men dette er hvordan vi opplever en historie som serieleserere: Etter at den er skrevet og tegnet. Ingen serieskapere starter med et ferdig klimaks eller poeng. De starter med en grunnidé. Innenfor humorserier er det vanlig å kalle grunnidéen en gag. Når man har en god grunnidé eller gag, kan man jobbe videre med den og prøve å fortelle den på best mulig måte sånn at den ender opp som et godt klimaks eller poeng. Grunnidéen er altså selve forandringen i historien. I sin enkleste form består den av et før og et etter. 

I dette kapittelet vil jeg få deg til å lete etter grunnidéer og gags i sin enkleste form i tegneserier som andre har laget. Jeg vil også at du noterer ned disse idéene på en kjapp måte, gjerne i stikkordform. Du skal forestille deg at det var du som fant på grunnidéen til denne serien - at du nettopp har kommet på den og må skynde deg å notere den så du husker den til senere. La oss starte med en Billy-stripe: 

Hvis jeg nå later som jeg nettopp har funnet på denne gagen og må skynde meg å få skriblet den ned på et stykke papir, ville jeg skrevet dette: 

Sjanten vil gå ned ti kilo - Otto må legge på seg for å få til det samme.  

Den var vel grei? La oss prøve med en M-stripe: 

Denne ville jeg ha notert sånn: 

Mads skremmer Madammen mens hun lakkerer tåneglene - han må selv lakkere neglene som straff. 

Vi ser at det er en tydelig forskjell på de to notatene. Billy-gagen er ganske artig allerede i notatform, mens M-gagen er ikke spesielt morsom sånn som jeg har skrevet den. Det har med de ulike fortellerteknikkene å gjøre. Billy er en serie som fortelles på en ekstremt økonomisk måte. Det er ikke en eneste overflødig strek i tegningene og ingen bakgrunner. Dessuten ligger all humoren her i replikkene. Mads Eriksen derimot gjør seg alltid mye flid med å fortelle gagene sine på stadig nye og overraskende måter, særlig på det visuelle planet. Her har han også benyttet seg av knepet å ikke vise oss det som er selve poenget i stripa, sine egne lakkerte tånegler, men heller antyde dem i replikkene i siste rute. Vi ser også at av de tre replikkene får vi sluttpoenget allerede i den første. Stripa kunne sluttet med den, men  Mads har funnet på to replikker til. De er ikke en del av selve gagen, men ekstrapoenger. De kan kanskje sammenlignes med at etter klimakset i en lang historie er det vanlig med en avrunding eller epilog før historien slutter. 

I denne oppgaven vil jeg at du prøver å se forbi de fortelletekniske grepene og konsentrerer deg kun om selve grunnidéene. Da vil du kanskje oppdage at serier du synes er bare måtelig morsomme har en solid gag i utgangspunktet, og at serier du ler godt av kanskje har en veldig enkel grunnidé som serieskaperen har fått maksimalt ut av. 

Oppgaven: 

Les mange ulike korte serier, alt fra striper til korte historier, og ikke bare humorserier. Så finner du grunnidéen og noterer den så kortfattet du kan. 

Sett i gang! 

Tema neste gang: Idémyldring.