Hva er Cartoon? Del 13: Avistegning

National Cartoonists Society ble stiftet av avistegnere i 1946.

Innledning: Hva er cartoon?

Utover 1900-tallet gjorde trykkteknikken det mulig for avisene å trykke stadig flere og større fotografier. Mange illustratører med en fotorealistisk stil mistet dermed inntektsgrunnlaget. Cartoonists derimot klarte å beholde sin posisjon. De ble de nye avistegnerne, i tillegg til rettsalstegnerne. 

De fleste store og mellomstore avisene hadde minst én fast ansatt satiretegner. De var en del av nyhetsavdelingen og fikk ofte en prominent plass i avisene. Satiretegninger hadde lenge fungert som en spydspiss i den politiske debatten - i mellomkrigstiden fant de også et moderne kunstnerisk nivå. 

David Low 

Tegnere som David Low fant inspirasjon i tegnefilmene. Han droppet splittpennen og gikk over til saftige penselstrøk, som animatørene brukte når de rentegnet på plastfolie. Han brukte dramatiske komposisjoner som antydet fart og bevegelse. Og han forenklet og stiliserte statsledere som Mussolini, Hitler og Stalin til de så ut som tegnefilmfigurer. 

Charles Addams i The New Yorker

I avisene ble vitsetegningene plassert sammen med tegneseriene, men i magasiner som The New Yorker og The Saturday Evening Post - og senere Playboy og National Lampoon - kunne tegnerne ofte boltre seg på en hel side. 

Tegneseriene fikk gradvis mindre plass i avisene. Stripetegnere som Charles Schultz (Knøttene) og Mort Walker (Billy) måtte derfor finne en enkel og effektiv stil som var lesbar selv når hver rute var krympet ned til nesten frimerkestørrelse. 

Peanuts (Knøttene) av Charles Schultz

Syndikater solgte vitsetegninger og stripeserier til aviser, magasiner, tidsskrifter og ukeblader over hele verden. Leserne anså tegneseriene som en naturlig del av avisene. Hvis en redaktør fjernet en populær stripe mottok han raskt en anselig mengde sinte leserbrev. 

Feiffer av Jules Feiffer

Av og til var det overlapping mellom serietegnere og satiretegnere. Jules Feiffer begynte som serietegner og tok formen med seg da han ble satiretegner for The Village Voice i 1956. Mens satiretegnere flest fokuserte på politikere og samfunnstopper, satte Feiffer et analytisk fokus på velgerne i stedet. 

Doonesbury av Garry Trudeau

Stripetegneren Garry Trudeau brukte aktuell politisk journalistikk i Doonesbury. Under Watergate-skandalen flyttet mange redaktører serien fra tegneseriesiden til leder- og debattsidene. I 1975 var Trudeau den første serietegneren som ble tildelt Pulitzer-prisen for Editorial Cartooning. 

Bill Watterson

Bill Watterson begynte som satiretegner og utviklet en ekspressiv visuell stil. Men det politiske spillet interesserte ikke Watterson, så han skiftet beite til stripeseriene der han utviklet den ekspressive streken videre med Calvin and Hobbes (Tommy og Tigern). 

Mens de fleste assosierte begrepene cartoon og cartoony med tegnefilm, hadde avistegnerne eierskapet til faguttrykkene cartoonist og cartooning. Helt til papirmediene fikk konkurranse fra digitale medier og internett. 

Del 14: Begrenset animasjon (kommer)

De norske gudene

I 2019 fylte tegneserien Valhalla (Valhall på norsk) 40 år og forlaget Carlsen feiret serien med jubileumsboka Valhalla i Nye Hænder. De inviterte en lang rekke tegneserieskapere til å fortelle om sitt eget forhold til serien. Flest dansker, selvsagt, men også svenske og norske tegnere deltok, pluss bidrag fra Frankrike, Nederland, Grønland og Island. Planen var å gi ut boka på flere språk, men det ble med den danske versjonen. 

Det var en stor ære for meg å bli spurt. Valhalla er en albumserie jeg har fulgt tett siden den kom ut, og som har gitt meg store leseopplevelser. I 1994-95 bodde og jobbet jeg i København og fikk mulighet til å snakke med både Peter Madsen og flere andre som hadde jobbet med både tegneserien og tegnefilmen om Valhalla. 

Her er mitt bidrag i boka:

Dette er den originale, norske versjonen. I boka ble serien oversatt til dansk, med tittelen De Norske Guder. Norrøn er et norsk ord, det brukes ikke på dansk. De norrøne gudene blir omtalt som de nordiske guder. Dermed blir den niårige versjonen av meg litt "dummere" på dansk enn i den norske versjonen: Det er lettere å blande ordene norrøn og norsk enn å blande nordisk og norsk. 

Lost in translation.

Her er den gamle tegneboka mi og alle gudetegningene: 

Og helt bakerst i boka fant jeg disse skissene: 

Kursopplegg: Barn og Voksne Skriver og Tegner

 

Har du prøvd å lage tegneserier sammen med andre? På dette kurset finner barn og voksne på historier sammen - historier som vi så skriver, tegner og fargelegger. Til slutt har vi et knippe ferdige tegneseriehefter, kalt minicomics. Vi tar kopier av heftene som deltagerne får med seg hjem. De ferdige heftene kan også settes sammen til en liten tegneserieutstilling. 

Det er ingen nedre aldersgrense, men barn som ikke skriver selv må delta sammen med en voksen. Vi starter med enkle oppgaver som alle kan være med på. Så blir det gradvis vanskeligere underveis. Jeg har også alternative, enklere oppgaver til de yngste. De eldste barna, fra 10 år og oppover, pleier å fullføre et hefte på egen hånd. Men alle får oppleve hvor morsomt det er å lage streker og ideer sammen med andre voksne og barn. 

Varighet: 3 timer. 

Vil bestille dette kurset - eller vite mer? Send meg en mail.

Se også: Julehefteverksted

Tegnelinja

Øvelser i lys og skygge, tegnet i Bratliparken.

Året jeg var 17 gikk jeg tegnelinja på Glemmen VGS i Fredrikstad. Linja het egentlig Grunnkurs Tegning og var forberedende til den toårige linja Reklametegning. 

Fram til da hadde jeg lært meg å tegne ved å kopiere fra tegneserier, både med myldertegninger og egne figurer. Jeg var vant til å være den beste (og eneste) tegneren i klassen. Nå var plutselig alle i klassen gode tegnere. Dessuten var alle eldre enn meg. De fleste hadde gått gymnaset og fundert på hva de skulle studere før de søkte seg til tegnelinja. For meg hadde det aldri vært noen tvil. 

Vi brukte hverandre som modeller for krokitegning. 

Hver skoledag startet med halvannen time frihåndstegning, med kroki og konturtegning. Så fulgte fag som fargelære og formlære. Vi lærte grunnprinnsippene for perspektivtegning, komposisjon og bruk av lys og skygge. Vi tegnet med blyant, tusj, penn, kullstift og pastellkritt, og malte med akvarell, gouache og akryl. I tillegg hadde vi to timer kunsthistorie hver uke. Alt dette er basiskunnskaper og -ferdigheter som jeg har nytte av den dag i dag. 

Fargeøvelse malt med gouache.

Vi hadde også to timer skrifttegning hver uke, der vi lærte kalligrafi og hvordan skrifttypene var konstruert. Vi designet omslag, plakater og logoer for fiktive band og firmaer. Dette var i tiden før Reform 94, så de eneste "normale" fagene vi hadde var en time norsk og gym hver uke. 

En av oppgavene i skrifttegning var å lage en logo av egne initialer.

Noe av det nyttigste jeg lærte på tegnelinja var å bruke skisseblokker i A3 til å eksperimentere, drodle og utvikle ideer. Jeg har fylt mange sånne blokker gjennom årene, og blar ofte gjennom dem på utkikk etter inspirasjon. 

Gamlebyen i Fredrikstad.

Året etter søkte jeg på reklametegning, men kom ikke inn. Antagelig på grunn av den dårlige karakteren i gym og den katastrofale karakteren i kunsthistorie (mer om det senere). Like greit egentlig. Det var jo serietegner jeg ville bli - ikke reklametegner. 

Tegnekveld på Serieteket

 

Hver mandag kl 19 – 21 er det Tegnekveld på Serieteket - Deichman Grünerløkka i Oslo. På vanlige Tegnekvelder tegner og småprater man om løst og fast. En gang i måneden arrangerer Tegnekveld foredrag, kurs og annet. Du finner mer info på Tegnekvelds Facebook-gruppe. 

Jeg startet Tegnekveld i 2010 og arrangerte det i samarbeid med Serieteket. Etter noen år tok Bård Lilleøien over stafettpinnen, og i dag sørger Bård, Jofrid Sandgren Østenstad og Emil Åslund for at Tegnekveld blir gjennomført hver eneste mandag, unntatt ferier og helligdager. 

Tegnekveld har etter hvert fått en gjeng faste deltagere, og det er alltid plass til flere. Så hvis du liker å tegne og lurer på hvordan det er å tegne sammen med andre, kan jeg anbefale Tegnekveld på det varmeste. 

Seriestrekens Historie på Tegnekveld

 

Oppdatering: 

Det opprinnelige foredraget 24. august ble dessverre avlyst. 

Ny dato for foredraget er 14. september. 

24. august holder jeg foredraget Seriestrekens Historie på Tegnekveld. Da viser jeg originaltegninger fra noen av de største serieskaperne gjennom årene og funderer over hvilke verktøy de har brukt. Splitt eller pensel? Blekk eller tusj? Digital eller analog? Jeg tar også med pennesplitter og flytende tusj, hvis noen har lyst til å prøve å tegne med dem. 

Tegnekveld er hver mandag kl 19 - 21 på Serieteket - Deichman Grünerløkka. En gang i måneden arrangerer vi foredrag, kurs og annet. Her er den foreløpige planen for høsten 2026: 

24. august: Foredrag om Seriestrekens Historie 

14. september: Karakterdesign

3. - 4. oktober: 24 hour comic 

November: Økonomitips for serietegnere

Desember: Mangaforedrag og Juleavslutning

Det er hyggelig å tegne sammen med andre. Velkommen til Tegnekveld!

Kurs på sommerleir

Denne sommeren har jeg hatt kurs på to sommerleire, en for voksne og en for tenåringer. På Ungdommens Kulturleir hadde jeg kurs for åttende år på rad. Som tidligere år holdt vi på en uke med å skrive, skisse og rentegne seriesider - og samle de ferdige sidene i et kurshefte, eller zine. Nytt i år var at vi fargela sidene til sist, noe som fungerte fint, så det gjentar vi på neste års leir. 

Her er noen sider fra kurset:

Jeg hadde også kurs på Underleir, en leirskole for voksne. Vi holdt på i to dager med diverse manusøvelser og originaltegninger. Her er et par av de ferdige sidene: 

Donald-landet

 I 2012 jobbet Øyvind Holen med en bok om hvordan Donald Duck & Co hadde påvirket nordmenn siden bladet først kom ut i 1948, og spurte om jeg kunne illustrere boka. Til forsiden ville han ha  noe typisk norsk kombinert med figurer fra Andeby. Jeg sendte ham disse idéskissene: 

De to første falt mest i smak, så jeg lagde noen fargetester: 

Både Øyvind, redaktør Sonja Helene Dalseth og jeg var enige om at den siste fungerte best, så jeg rentegnet den: 

Øyvind ville helst ha en tegnet logo, med Donald-preg. Mulig jeg misforstod og gjorde den altfor lik logoen på bladet: 

Øyvind forhørte seg med både Nitedals og Disneykonsernet om det var greit for dem om vi brukte dette omslaget. Nitedals var positive, men Disney er som kjent svært strenge med uautorisert bruk av figurene deres så de sa nei. 

Nå hadde vi et problem - boka skulle snart i trykken, og manglet en forside. Vi diskuterte muligheten for at Donald kunne ha løsnebb, akkurat som Arne And, og jeg foreslo denne varianten, men det ble vel ikke tatt helt på alvor: 

I boka hadde Øyvind intervjuet en rekke sentrale aktører i norsk samfunnsliv om deres forhold til Donald, og jeg tegnet Disney-aktige portretter av dem. Vi ble enige om at hvis jeg endret figuren på forsiden til en Donaldversjon av Øyvind ville vi ikke få problemer med advokatene til Disney. Dessuten ville forsiden være enda mer i samsvar med illustrasjonene inne i boka. 

Her er Disneyversjonen av intervjuobjektene: 

Kristin Clemet

John Christian Elden

Jon Gisle

Thomas Hylland Eriksen

Gert Nygårdshaug

Fred. Olsen

Boka kan kjøpes hos Vigmostad og Bjørke

Se også:

Donald-landet på Facebook