Siste nummer av Bok og Bibliotek, som nettopp er kommet ut, har en reportasje om Serieteket og SPARK-kurset. Du finner bladet på de fleste av landets biblioteker eller kan laste det ned som PDF her. (Artikkelen står på sidene 50-52.)
Innleveringsfristen for SPARK-deltagerne er i dag, og bladet lanseres på OCX-festivalen i slutten av mai.
Det er mange måter å lage tegneseriemanus på, men vi kan dele dem inn i to hovedtyper: Tekstmanus og kladdemanus.
De fleste som hører ordet tegneseriemanus, tenker automatisk på et tekstmanus. Det er den typen manus en tegneserieforfatter skriver hvis han eller hun ikke skal tegne serien selv. Akkurat som et filmmanus eller et teatermanus består et tekstmanus av replikker, altså det som blir sagt, og beskrivelser av det vi ser. Men det er noen viktige forskjeller.
I et filmmanus er det vanlig å kun ha enkle beskrivelser av hva vi ser. Det er veldig uvanlig at manusforfatteren går veldig i detalj og beskriver hvert eneste bildeutsnitt og kameraplassering, siden dette er jobben til regissøren, fotografen og alle de andre bidragsyterne. Et teatermanus er også vanligvis sparsommelige med opplysninger utover selve replikkene. Et tegneseriemanus derimot har gjerne beskrivelser av alt vi ser (og tegneren skal tegne) i hver eneste rute.
Film- og teatermanus har strenge formelle regler for hvordan de skal se ut både når det gjelder fonter, linjeavstand og plassering av tekst. Det er både fordi det skal se pent og proft ut, men også fordi det å lage en film eller et teaterstykke er et samarbeid mellom mange mennesker. Særlig gjelder dette film, og det er viktig at regissør, produsent, skuespillere, kamerafolk, sminkører, lyssettere, klippere og alle de andre har et tydelig manus å jobbe utfra.
Et tegneseriemanus derimot skal ikke leses av så mange. Som regel bare forfatteren sjøl og tegneren, og kanskje en redaktør. Derfor er det vanligvis ikke så strenge formelle krav til et tegneseriemanus. Det viktigste er at forfatteren klarer å formidle til tegneren hvordan tegneserien bør se ut.
Her er et par eksempler på tekstmanus som jeg har mottatt. Først et manus til en serieparodi som Tom Ostad skrev til Pondus Julehefte 2008:
Fiinbeck og Fia:
Rute 1: Fiinbeck blir utsatt for sedvanlig Fia-vold. Han ligger vannrett i lufta, mens knuselige gjenstander hagler rundt ham.
Fia: Du er en udugelig døgenikt, og det vil du alltid være. Hva har du tenkt å gjøre med det?
2:
Fiinbeck sitter utslått på gulvet, mens Fia står sint og ser på ham.
Fiinbeck: Noe jeg skulle gjort for lengst!
3: Fiinbeck gir Fia en solid lusing, så hun går rett i dørken.
4:
Fengselscelle. Fiinbeck ligger på brisken og har det storveis.
Fiinbeck: Stille og rolig. Tre måltider om dagen. Dette er himmelen!
----
Og her er serien ferdig tegnet:
Og så et manus som Tormod Løkling har skrevet til serien Bakleksa, som Tormod og jeg lager til Fagbladet:
1) Mona står sylta forkjølet, sammensunken, med øynene på halv stang og rød nese foran sjefens skrivebord.
Mona: =Snufs= Jeg er forkjøded og må gå hjeb.
Sjefen: Hm ... Du vet det er sterkt fokus på å få ned sjukefraværet, Mona?
2) Mona lener seg over skrivebordet og skriker inn i trynet på ham så han blir overdusjet av spytt.
Mona: Jeg er forkjøded, hører du? Forkjøded!
3) Mona marsjerer ut av døra med sky over hodet mens sjefen sitter igjen og tørker seg i ansiktet med et lommetørkle.
4) Mona kommer inn og tar av seg jakka, fremdeles med rød nese. En kollega svarer henne. Kanskje Mona ser inn på det tomme kontoret der hun var i resten av serien.
Tekst: Dagen etter ...
Mona: Hvor er Larsen?
Kollega: Han er visst sengeliggende med forkjølelse.
xxx
Og den ferdige serien:
Som dere ser er det vanlig å først beskrive det vi ser i ruta, og så kommer teksten, i form av replikker, fortellertekst, lydord osv.
I disse eksemplene var bildebeskrivelsene ganske korte, og grunnen til det er at begge seriene foregår i kjente omgivelser med figurer som er kjente fra før. Tom tok det for gitt at jeg visste hvordan Fiinbeck og Fia og stua deres så ut, og Tormod og jeg har laget serier med Mona og kollegene hennes før. Men hvis du skal skrive en serie som foregår i et ukjent eller eksotisk miljø og/eller har nye og spesielle figurer bør disse beskrives litt mer utførlig. Uansett, det viktiste du må tenke på når du skriver et tekstmanus er at bildebeskrivelsene kun er kommunikasjon mellom deg selv og tegneren. I motsetning til replikkene og fortelleteksten, der du henvender deg direkte til leserne.
Tema neste gang: Kladdemanus.
Fire onsdager i mars hadde Geir Moen og jeg tegneseriekurs sammen på Skøyern Fritidsklubb på Østensjø. Dessverre hadde noe gått galt med annonseringen for kurset, så det var bare fire påmeldte deltagere. Men det betød også at alle deltagerne fikk en skikkelig og grundig oppfølging på alle trinn i prosessen.
Som dere kan se på bildene er det tydelig at Mira, Sylvia, Cecilie og Sarah hadde det moro på tegneseriekurs.
Tor Ærlig har nytt tegneseriekurs på Lillehammer bibliotek 20., 21. og 22. april, kl 09-14. Du kan lese mer om det her.
Tor Ærlig har nettopp blitt nominert til årets Sproingpris for bladene Hjertemosaikk 4 og 5 og for boka 90's Love Songs. Dessuten har han nettopp gitt ut boka Mare Frigoris.
Og som ikke det var nok, opplyser Tor at han også er mentor hos trafo.no. Det eneste man trenger å gjøre er å melde seg inn i trafo, så ser Tor på arbeider som blir lagt ut og kommer med nyttige råd og tips. Dette er helt gratis for alle medlemmer av trafo.
Øystein Runde har skrevet manuset til seriene Futen og De Fire Store og tegnet serien Margarin. Seriene Bjartmann og Rundetid har han både skrevet og tegnet.
Tegneseriekurs holder han også.
Første ordentlege: Våren 2006, på Nordland Kunst- og Filmskole i Lofoten.
Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp kursene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?
Teikneseriar er eit effektivt medium. Om du skal lære ein vilt framand person å skru saman eit ikea-møbel eller bygge ei legoborg, kjem ikkje instruksane i form av ei vakker novelle eller ein liten video. Dei kjem som teikneserie. I tillegg er det alltid fint når studentane oppdagar at dei kan lage så betre ting enn dei trudde.
På kurs har eg tre mål:
1. Hjelpe deltakarane å finne noko dei vil formidle (og alle har noko å gi, SPESIELT dei som trur dei er heilt vanlege og ikkje har noko unikt å bidra med, dei er ofte mest interessante)
2. Lære dei å formidle ei historie visuelt - sjølv om dei ikkje kan teikne. Eg har gitt ut fleire teikneseriebøker, nokre av dei er forseggjorte, eg har streva for å imponere, andre har vore rett og slett fyrstikkmenn. Dette har lært meg at fyrstikkmenn funkar. Dette er ein grunn til optimisme for alle som IKKJE er interesserte i å bruke årevis på å perfeksjonere muskelfeste, ledd og trepunktsperspektiv. Handverk er svært viktig ... men teiknehandverket er eit eige tema, og så spesifikt at eg berre jobbar med det om studentane sin stil åpenbart ber om det. Mine kurs handlar om teikneseriehandverket, om ikkje anna er nevnt.
3. Lære å bygge opp historia (og dermed karakterane - eller omvendt). Det vil seie fantasiøvingar, idémyldring, skrivetips, karakterutvikling. Ein del studentar har teke dette som eit reint skrivekurs, og kost seg med det.
Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs?
Nordland Kunst- og Filmskole (fjerde år på rad i skrivande stund). Har også holdt på Gyldendaldagene og på Deichmanske, samt på eit par vidaregåande og ungdomsskular i regi av Norsk Forfattersentrum.
Hender det at du reiser til andre deler av landet for å holde kurs, eller underviser du kun i nærmiljøet? Og hvor i landet holder du til?
Bur i Oslo, reiser overalt, følger Norsk Forfattersentrum sine takster.
Er det mer du vil legge til?
Held kurs på Rosenvilde Videregående. Eventuelt interesserte kan finne meg via Norsk Forfattersentrum.
Hjemmesiden til Øystein.
Fredrik Rysjedal er utdannet grafisk designer med mastergrad fra Kunsthøyskolen i Bergen. Han jobber for tiden med det digitale tegneserieprosjektet Kodémus, basert på en novelle av Tor Åge Bringsværd.
Fredrik holder både kurs og foredrag om tegneserier.
Når og hvor holdt du ditt første tegnerserieforedrag?
Raptus 08.
Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp foredragene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?
Mine foredrag er teoretiske, dei bygger på å informere rundt dei litt ukjente rammene rundt digitale teikneserier og dei forskjellige formene som finnast. Men hovudsakleg er foredraga mine om "skjermbaserte teikneseriar" teikneseriar designa fullt og heilt for lesing på skjerm.
Dei to foredraga eg har heiter: «Dei digitale teikneseriane»: 30 min, og den «Skjermbaserte teikneserien»: 90 min.
Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs?
I tillegg til å gi informasjon og foredrag om digitale teikneserier underviser og rettleier eg på Tegneloftet som er Tegneserieforeningen i Bergen sitt kreative krypinn for tegneglad ungdom, ei viktig rekrutteringstiltak for Bergen sitt teikneseriemiljø.
Er det tegneseriekurs der jevnlig?
Tegneloftet er kvar Torsdag i Ungdomshuset 1880 og er opne for alle mellom 12 og 19 år. Det koster 200,- i halvåret å vere med i Tegneloftet eller 30,- pr gong om du vil møte opp sporadisk.
Tore Knutsen er mannen bak actionheltinnen Pia Zawa, som ble publisert i bl.a. Agent X9 Spesial, Max og har vært gjesteserie i Dagbladet. Han har også gitt ut seriene Kvitebjørn Kong Valemon og Hinsides. I tillegg til animasjon og illustrasjon jobber Tore nå mye med serien Ulveblues.
Og så holder han tegneseriekurs.
Når og hvor holdt du ditt første kurs eller foredrag om tegnerserier?
Har snakket på skoler siden 97 - 98, kanskje, men første virkelige kurset var for to - tre år siden.
Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp kursene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?
Tidligere hadde jeg et kurs som het "Du, En Seriefigur." Dette var et todagerskurs hvor man første dagen laget et cartoondyr og en karikert menneskefigur av seg selv. Til dag to hadde (de fleste) klar en handling til stripe med en av karakterene, løst basert på sin egen dag, som så ble tegnet. Nå holder jeg mer et tegneshow - viser utviklingen gjennom en serieside - og avslutter med karikaturtegning av deltakerne. Dette varer en time. Endringene kom pga. budsjett-nedskjæringer.
Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs?
Diverse skoler og Arendal Bibliotek.
Hender det at du reiser til andre deler av landet for å holde kurs, eller underviser du kun i nærmiljøet?
Bare her i Arendal.
Har du planer om å holde kurs igjen snart?
Skal holde noen flere foredrag nå i mars, på biblioteket.
