søndag 11. januar 2009

Publiseringsformer for striper


En viktig ting å tenke på når man lager en stripeserie er hvor serien skal publiseres. Sammenhengen stripa di leses i påvirker hvordan leseren opplever den. Det er fire ulike måter å publisere tegnseriestriper:


-Enkeltstående striper

-Føljetongstriper

-Stripesekvenser i blader

-Stripebøker og -album


Enkelstående striper:


Dette er den opprinnelige stripeformen. Den oppstod i amerikanske aviser og var en videreutvikling av vitsetegningen. Dette er fremdeles den vanligste bruken av tegneserier i aviser: Avanserte vitseteginger brukt som pausefyll. Det er derfor viktig at disse stripene er lettfordøyelige og gir en umiddelbar opplevelse, omtrent som en kopp kaffe eller en sjokolade.


Ikke bare aviser trykker enkeltstående striper, men også blader, magasiner, brosjyrer, plakater, bursdagskort og nær sagt alle mulige typer trykksaker kan ha en stripeserie. Det er vanlig at temaet i trykksaken også brukes i stripeserien. Musikkblader vil f.eks. ha en stripe med musikktema.


Det viktigste med en enkeltstående stripe er at den skal gi en latter, et gjenkjennende nikk eller inspirere til ettertanke.


Billy:



Nemi:


Zofies verden:


Føljetongstriper:


Noen stripeserier forteller en historie som fortsetter over mange striper. Av og til får disse historiene en konkret slutt, og av og til bare fortsetter og fortsetter historien så lenge leserne er med. Alle spenningsseriene er føljetonger, mens humorseriene som er føljetonger veksler mellom humor og spenning. De enkelte stripene i føljetongen kan avrundes med et lite poeng, ha en cliffhanger (Hva har vår helt rotet seg bort i nå? Følg med i morgen!) eller bare avsluttes den ene dagen og fortsettes den neste.


Føljetongserier krever trofaste lesere, for det kan være katastofalt å gå glipp av en viktig stripe midt i historien. Leserne må også være tålmodige, for det kan ta måneder og år før de får slutten på historien de har begynt å lese. Av den grunn er føljetongseriene på vei ut av avisene, fordi lesernes tålmodighet har blitt mindre.


Føljetongserier har derimot blitt vanlige på nettet. Her fungerer de bedre, fordi leserne lett kan navigere tilbake til første stripe og lese dem alle i sammenheng. De trenger heller ikke følge med hver eneste dag - har de gått glipp av noen episoder kan de hoppe tilbake til den de leste sist.


Fantomet:


Dadaph Serraph:



Stripesekvenser i blader:


De første amerikanske tegneserieheftene var samlinger av avisserier, hovedsaklig striper. Men de utviklet seg fort til å fortelle historier over flere sider. Som regel fylte en historie hele bladet. Etterhvert ble superhelter den dominerende sjangeren. Her i Norge har Donald Duck & Co og Billy vært de mest populære bladtitlene i mange år. I 1988 tok Bladkompaniet stripeserien Tommy og Tigern ut av bladet Humor og Kanari og lagde et blad basert på Billy-malen: En hovedserie med andre stripeserier og vitseteginger som biserier. Senere tok de Larsons Gale Verden og Ernie ut av bladet og lagde nye blader med dem som hovedserier. I 1995 åpnet de for norske serier i disse bladene, og ut av det har vi fått egne blader med Pondus, Nemi, M, Kollektivet og snart Eon. Salgsmessig dominerer nå stripebladene det norske tegneseriemarkedet.


Ettersom stripebladene presenterer seriene med fra en til fire sider av gangen har dette ført til en ny måte å lage stripeserier: Historiesekvenser på en til fire sider av gangen, delt opp i striper. Hver enkelt stripe har et poeng, men historieforløpet fra første til siste stripe har høyest prioritet. Hvorfor tar ikke serieskaperne sideformatet mer aktivt i bruk og forteller historier med mer variert og spennende layout? Grunnen er todelt: For det første etterlyser redaktørene striper, ettersom de lager et stripeblad. For det andre tenker tegnerne at de kanskje senere kan selge de samme stripene til en avis.


Nå er ikke stripesekvenser noe nytt, f.eks. Tommy og Tigern og Ernie hadde ofte historiesekvenser som gikk over flere striper, men det er en viktig forskjell. Tommy og Tigern og Ernie trykkes først som enkeltstående striper i aviser, og serieskaperne er påpasselige med at hver enkelt stripe skal kunne stå alene like mye som være en fortsettelse av gårsdagens stripe. De norske stripene trykkes derimot først i bladene, og det er ikke så viktig om hver enkelt stripe kan fungere selvstendig - den neste kan jo leses med en gang. Dette har ført til mange merkelige striper i avisene, når bladstripene tas ut av sin sammenheng og får stå alene. Dette fører til en splittelse hos avisleserne. De trofaste leserne som enten følger avisa hver dag, leser den på nett eller i tillegg leser bladene, skjønner sammenhengen og får en god leseopplevelse. De tilfeldige leserne derimot hopper midt inn i et handligsforløp og lurer på hva som er morsomt eller interessant med stripa.


Eon:



M:



Stripebøker og -album:


Ingen stripeserier publiseres først i egne album eller bøker, det er samleutgivelser som kommer i ettertid. For en serieskaper betyr en samleutgivelse først og fremst muligheten til å fikse på småting de kanskje var misfornøyde med første gang stripene ble publisert, som regel fargeleggingen. I tillegg er det stas å samle resultatet av måneders og års arbeid i en flott bokutgivelse. Og så er det naturligvis økonomisk gunstig å få betalt for samme arbeid flere ganger.


Kollektivet:



Pondus:



Det er også vanlig at stripetegnere lager tilleggshistorier til samlealbum og julealbum. Søndagssider (halvsider) er også vanlig. Men da er det ikke stripeserier lenger, så det får jeg heller skrive om en annen gang.



Noen tips til slutt:


- Hvis du har ambisjoner om å lage en stripeserie er er enkeltstående striper det smarteste å satse på, for de fungerer like godt i aviser, på nett, i bøker og overalt ellers.


- Hvis du vil fortelle historier med stripene må du finne ut om det er korte eller lange historier du vil lage.


- Hvis det er lange historier du vil lage bør du satse på nettpublisering, og så kanskje samle hele historien i en bok til slutt.


- Hvis du liker best å jobbe med korte historiesekvenser bør du satse på å få serien inn i et stripeblad først, sånn at en gruppe lesere får et forhold til serien før du prøver å få stripene inn i en avis.


- Hvis du heller vil fortelle historier enn korte poenger bør du også vurdere om stripeserier egentlig er noe for deg.


Og selvsagt: Hvis du ikke har så mye erfaring med å lage tegneserier bør du ikke begynne med å lage striper. Start heller med ensidere.

Ingen kommentarer: